Unionen i Atrecht

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nederlandenes historie
1384 - 1494
De burgundiske Nederlandene
Fyrstbispe-
dømmet Liège


Fyrsteabbediet
Stavelot-
Malmedy


Hertugdømmet
Bouillon

o.a.
1477 Flag - Low Countries - XVth Century.png 1556
De sytten nederlandske provinsene
(Burgundisk Rikskrets)
1556 Flag - Low Countries - XVth Century.png 1795
De spanske Nederlandene
1581 Prinsenvlag.svg 1795
De forente Nederlandene
De sydlige Nederlandene
De østerrikske Nederlandene
(De nederlandske statene)
1795 - 1806
Den bataviske republikk
1795 Flag of France.svg 1804
Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 Flag of France.svg 1815
Det første franske keiserdømme
1815 Flag of the Netherlands.svg 1830
Det forente nederlandske kongedømme
Stor-hertugdømmet Luxemburg
1830 Flag of the Netherlands.svg idag
Nederland
1830 Flag of Belgium.svg idag
Belgia
Flag of Luxembourg.svg
Luxemburg
Unionene i Atrecht (Arras) (gult) og Utrecht (lys blått) (1579)

Unionen i Atrecht (fransk: Arras) er en unionsoverenskomst mellom de sydlige Nederlandene, grevskapet Hainaut, Artois, Lille, Douai og Orchies som ble underskrevet 6. januar, 1579. I denne overenskomsten erklærer de sin lojalitet til den spanske kongen Filip II og Don Juan de Austria som var hans stedfortreder. I dag ligger Artois i Frankrike, Lille delvis i Frankrike, Hainaut ligger i Belgia og de franske departementene Oise og Nord.

Andre regioner som var for unionen, men som ikke underskrev avtalen, var Namur, Luxembourg og Grevskapet Limburg. Dette siste har intet å gjøre med dagens belgiske provins, og en begrenset tilknytning til den nederlandske provinsen. I det 16. århundre falt belgisk Limburg under fyrstbispedømmet Liège, mens det historiske området Limburg kun var en mindre del av dagens nederlandske Limburg. Hertugen av Parma, Alexander Farnese, begynte sin kamp mot separatistene (medlemmer av unionen i Utrecht) i dette området. I Wallonia lå dessuten også to kalvinistiske «enklaver», Tournai og Valenciennes, som måtte overvinnes innen området kunne legges helt under spansk kontroll.

I avtalen var de følgende punktene nedfelt:

  • Ingen utenlandske tropper skulle ha garnisoner i området.
  • Statsrådet skulle settes opp på samme måte som på Karl Vs tid.
  • To tredjedeler av statsrådets medlemmer skulle bestå av representanter fra alle medlemsstatene.
  • Alle privileger som områdene hadde før åttiårskrigens begynnelse skulle gjeninnføres.
  • Katolisismen var den eneste religionen. Enhver annen religion (for eksempel kalvinismen) skulle avskaffes.

Det siste punktet gjorde det umulig for de nordlige Nederlandene å undertegne overenskomsten. Disse områdene var først og fremst under innflytelse av protestantismen (kalvinisme), og deres motreaksjon var å inngå overenskomsten i Utrecht 23. januar 1579.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael North: Geschichte der Niederlande. München ²2003 (Beck’sche Reihe) ISBN 3-406-41878-3