Trepanasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hodeskalle av ung kvinne fra yngre steinalder (3500 f.Kr.) med trepanasjonsåpning laget med flintstein. Ny vevdannelse (kallus) rundt skaden tyder på at pasienten overlevde inngrepet. Fra utstilling i naturhistorisk museum i Lausanne.

Trepanasjon eller trepanering (på nylatin trepanatio, et ord dannet av trepan, igjen avledet av gresk trypanon, «bor»), er en eldgammel operasjonmetode som går ut på å åpne eller lage hull i kroppsvev på levende mennesker, særlig å bore, sage, skjære eller slipe ut stykker i hodeskaller . Metoden har blitt brukt som egen behandling og ved kirurgiske inngrep i hjernen. Trepanasjonsåpninger, og stedvis også kraniedeformasjoner, er kjent siden steinalderen i Europa og Sør-Amerika og kan også ha hatt rituell hensikt.

Trepanasjoner foretas gjerne med egne kirurgiske instruemnter som blir kalt trepan eller trepanerer.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Trepanasjon med borvinde (trepan). Fransk illustrasjon fra 1700-tallet.
Sydd hodebunn etter trepanasjon ved behandling av meningeom, en type hjernesvulst.
Kirurgiske instrumenter for trepanasjon. Engelsk instrumentsett med blant annet trepan (bor) fra slutten av 1700-tallet.

Trepanasjon er det eldste kirurgiske inngrepet man kjenner til. Et gammelegyptisk papyrus fra ca. 3500 f.Kr. omtaler åpne skalleskader. Det har blitt funnet kranier med spor etter denne behandlingsmåten fra yngre steinalder i Europa og førkolumbiske indianerkulturer i Sør- og Mellom-Amerika. Den opprinnelige grunnen for inngrepet er uviss, men det ble kanskje foretatt for å slippe ut, eventuelt inn, ånder ved ekstrem hodepine eller psykiske lidelser.

Det er vanskelig å si om pasienten fikk deler av selve hjernen fjernet fordi det kun er funnet kranier. Det finnes imidlertid flere hodeskaller der det er blitt dannet kallus-vev rundt skaden og skallebeinet har vokst videre, noe som viser at operasjonen har vært vellykket i den forstand at pasienten har overlevd inngrepet. Det er også eksempler på flere trepanasjonsåpninger i samme skalle.

I et medisinsk leksikon som ble samlet av romeren Celsus i det første århundret etter Kristi fødsel, blir trepanasjon angitt som en siste utvei ved traumatiske hjerneskader. Hensikten var da å la blod og annen væske renne ut og dermed minske trykket i kraniet. Celsus påpeker at hjernehinnen ikke må skades.

I dag brukes trepanasjon ved nevrokirurgiske inngrep. Kirurgene borer da en rekke hull i hodeskallen som til sammen danner en sirkelformet skallebit på størrelse med en håndflate som man deretter sager løs for å kunne utføre kompliserte hjerneoperasjoner. Etter operasjonen settes biten tilbake i kraniet og gror fast igjen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Trepan, kirurgisk bor
  • Kraniotomi, åpning av skallen ved hjerneoperasjoner
  • Psykokirurgi, kirurgiske inngrep i hjernen for å behandle psykiske lidelser
  • Nevrokirurgi, operative inngrep på nervesystemet ved skader og sykdommer i hjerne, ryggmarg eller perifere nerver
  • Lobotomi, overskjæring av forbindelsen mellom pannelappen og resten av hjernen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Trepanation – bilder, video eller lyd
medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.