Cristóbal de Morales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cristóbal de Morales
Cristóbal de Morales
Født ca 1500
Sevilla
Død 7. oktober 1553 (53 år)
Marchena
Yrke komponist

Cristóbal de Morales (født ca. 1500 i Sevilla, død mellom 4. september og 7. oktober 1553 i Marchena) var en spansk renessansekomponist, den mest innflytelsesrike spanske komponist før Tomás Luis de Victoria.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter en uvanlig tidlig og grundig klassisk utdanning hvor han studerte musikk med noen av tidens fremste komponister, fikk Morales i året 1528 stillinger i Avila og Plasencia. Innen 1535 var han ansatt som sanger (baryton) i Det sixtinske kapell i Roma. Her arbeidet han i ti år under Paul IIIs pontifikat. Mens han var der ble han adlet av paven.

Etter en periode uten å finne annet arbeid i Italia (hos keiseren og Cosimo de' Medici) vendte han tilbake til Spania hvor han hadde en rekke arbeidsforhold, mange preget av finansielle og politiske problemer.

Det finnes belegg for å si at han må ha vært en vanskelig person, svært klar over sitt eget talent og ute av stand til å komme overens med personer med mindre musikalske evner. Han krevde enormt mye av sine sangere, kom på kant med arbeidgivere og framsto sannsynligvis som arrogant. Til tross for dette ble han sett på som en av Europas beste komponister rundt midten av 1500-tallet.[1]

4. september 4 1553 søkte han stilling som maestro de capilla i Toledo hvor han tidligere hadde arbeidet, men døde før 7. oktober samme år.[1]

Musikk og innflytelse[rediger | rediger kilde]

Morales skrev nesten bare kirkemusikk. Alt var vokalmusikk selv om fremførelsene kan ha blitt akkompagnert av instrumenter. Han skrev mange messer, noen svært vanskelige som sannsynligvis er skrevet for pavens kor.

Morales var den første spanske komponist som oppnådde internasjonal berømmelse. En rekke av Morales' komposisjoner ble trykket, noe som var uvanlig på hans tid. Utallige kopier ble spredt ut over Europa, noen fant også veien til den nye verden. Mange musikkskribenter og teoretikere i hundreårene etter hans død anså Morales' musikk for å være den mest perfekte som noensinne var blitt skrevet. Berømmelsen hans varte til langt inn på 1700-tallet, da Andrea Adami da Bolsena som skrev biografier over mange pavelige musikere, hyllet ham som en Vatikanets viktigste komponister mellom Josquin and Palestrina.

Parce mihi Domine fra Morales' Officium Defunctorum ble brukt i tre versjoner (bl.a. som åpnings- og avslutningsspor) på det bestselgende albumet Officium av Jan Garbarek og Hilliard Ensemble (1994).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stevenson/Planchart, Grove

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]