Redaksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Journalister og andre i arbeid ved nyhetsdesken i redaksjonen til den tyske dagsavisa Frankfurter Rundschau.

En redaksjon er den person eller gruppe av personer som bearbeider og ordner (redigerer) stoffet i et massemedium.

Ordet brukes også til å betegne det kontor hvorfra et massemedium redigeres.

Aktiviteter og yrkesgrupper[rediger | rediger kilde]

I mange massemedier oppdeler man innholdet i redaksjonelt stoff, som redaksjonen står inne for, og annonser, som først og fremst annonsører, formidlingsbyråer og reklamebyråer står inne for. Men i Norge har den ansvarshavende redaktør personlig, juridisk og presseetisk, det fulle ansvar for alt innhold, både redaksjonelt stoff og reklame.[1]

I massemedier ønsker redaksjonen som regel å verne om sin troverdighet og objektivitet og legger derfor stor vekt på at annonsørene ikke kan påvirke det redaksjonelle stoff og at reklame tydelig er identifisert som reklame. Prinsippene for dette er blant annet nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

Yrkesgrupper[rediger | rediger kilde]

Alle medarbeiderne i redaksjonen til mephisto 97.6, lokalradioen ved Universitetet i Leipzig.

Mediearbeidsplasser er forskjellig oppbygget. Der er dog tradisjon for at de fleste redaksjonelle medarbeidere også er journalister eller tidligere journalister, selv om de nå besitter en annen post.

Det typiske hierarki i en redaksjon har i spissen en ansvarshavende redaktør (i skriftlige medier kalt sjefredaktør), som har det juridiske ansvar og i visse tilfelle også det økonomiske ansvar. I større skriftlige medier har sjefredaktøren ofte flere andre sjefredaktører til å hjelpe seg. Herunder befinner seg en rekke andre redaktører eller redaksjonssjefer, som har ansvaret for de enkelte avdelinger og stoffområder. Til deres rådighet er journalistene og redaksjonssekretærene, hvor journalistenes oppgave er å få de enkelte historier hjem, mens redaksjonssekretærens ansvar er prioritering og utarbeidning av det samlede produkt, eventuelt i samarbeid med grafiske designere.

Langt de fleste aviser og tidsskrifter bruker også pressefotografer og bladtegnere. På mange mindre medier er der dog ingen fastansatte fotografer eller tegnere. I stedet kjøpes deres illustrasjoner fra billedbyråer eller som freelanceoppgaver.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stig Finslo: Redaktøren som annonsesjef besøkt 27. oktober 2009