Thomas Heywood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelsiden fra A Pleasant Comedy, Called a Maidenhead Well Lost, 1634

Thomas Heywood (født tidlig 1570-tallet – død 16. august 1641) var en framstående engelsk skuespiller, dramatiker, og forfatter som hadde sitt høydepunkt i løpet av tiden mellom sent elisabethansk og tidlig jakobinsk teater.

Tidlig år[rediger | rediger kilde]

Det er kun få detaljer om Heywoods liv som er dokumentert med sikkerhet. De fleste referanser indikerer at fylke hvor han ble født var sannsynligvis Lincolnshire, men fødeåret har ulikt blitt satt til 1570, 1573, 1574 og 1575. Det har blitt spekulert om hans far var en fylkesprest og om han var i slekt med dramatikeren John Heywood fra et halvt århundre tidligere (dennes død er usikker, men kan neppe ha skjedd tidligere enn 1575 og ikke senere enn 1589).

Etter sigende skal Heywood ha fått sin utdannelse ved University of Cambridge, til sist blitt medlem (fellow) av Peterhouse. Til sist flyttet han til London hvor han første gang nevnes i dagboken til teaterentreprenøren Philip Henslowe som nedtegnet at Heywood hadde skrevet et skuespill for skuespillerselskapet Admiral's Men i oktober 1696. Ved 1598 var jevnlig engasjert som skuespiller i selskapet, skjønt noen gasje ble aldri nevnt, men hadde antagelig en andel i selskapet, noe som var normalt for betydningsfulle medlemmer. Han var senere medlem av andre selskap, blant annet Lord Southampton's, Lord Strange's Men og Worcester's Men (som senere ble kjent som Queen Anne's Men). I løpet av denne tiden var Heywood meget produktiv; i forordet til The English Traveller (1633) beskriver han seg selv som en som har «en hel hånd eller i det minste en langfinger i tohundre og tyve skuespill». Imidlertid er det kun 24 skuespill og åtte maskespill som blitt bevart og som har blitt akseptert av historikerne som helt og holdent gjort av ham, eller delvis blitt forfattet av ham.

Kreativ aktivitet[rediger | rediger kilde]

Heywoods første skuespill kan ha vært The Four Prentises of London (trykket i 1615, men oppsatt rundt femten år tidligere). Denne fortellingen om fire lærlinger som blir riddere og reiser til Jerusalem var muligens i utgangspunktet ment å være en travesti (parodi) på eldre ridderromanser, skjønt det er også sannsynlig at den var ment seriøst for å tiltrekke seg lærlinger som publikum som stykket var dedikert til. Stykkets popularitet førte til et annet stykke Francis Beaumont og John Fletcher, en satire av middelklassens smak kalt The Knight of the Burning Pestle. Heywoods todelte historiske stykke Edward IV (trykt 1600) og If You Know Not Me, You Know Nobody, or, The Troubles of Queene Elizabeth (1605 og 1606) omhandlet, respektivt, rosekrigene og livet til dronning Elisabeth kontrastert til livet til den fremragende handels- og finansmann Thomas Gresham.

Han skrev for scenen og protesterte (kanskje uoppriktig) mot at hans verker ble trykket ved å påstå at han ikke hadde tid til å revidere dem. Johann Ludwig Tieck kalte ham for en «modell for et lysende og sjelden talent», og Charles Lamb skrev at han var «prosaens Shakespeare»; professor Ward, en av Heywoods mest sympatiserende redaktører pekte på at Heywood hadde et skarpsindig øye for dramatiske situasjoner og meget konstruktiv dyktighet, men at hans kraft for karakteriseringen ikke var på samme linje som hans sceneteknikk. Han var fortreffelig i hva som han kalte «muntre uhell», det er en grov og drøy farse, og oppfinnsomheten var uuttømmelig.

Blant Heywoods best kjente tragedier og komedier (skuespill med handling blant den engelske middelklassen) er hans mesterstykke som generelt er antatt å være A Woman Killed with Kindness (framført 1603; trykket 1607), et huslig drama om en utro hustru, og en meget beundret farse i den romerske forfatteren Plautus’ ånd, The English Traveller (oppført rundt 1627; trykket 15. juli 1633), som også er kjent for sitt informative forord som ga Heywood anledningen til å informere leseren om hans produktive kreativitet. Hans byborgerkomdier er bemerkelsesverdige på grunn av deres kroppslighet og energi. De var en form for psykologisk-geografisk framføring av severdigheter, lukter og lyder fra Londons brygger, markeder, butikker, og gater som sto i kontrast til de mer konvensjonelle generaliseringene av handelsstedene som ble satirisert i bykomediene.

Heywood skrev tallrike prosaverker, hovedsakelig pamfletter om samtidige emner, i dag av interesse først og fremst for historikere som studerer perioden. Hans best kjente lengre essay er An Apology for Actors (En unnskyldning for skuespillere), moderat i tonen og fornuftsmessig svar til puritanernes angrep på teateret. Essayet inneholdt en mengde detaljerte informasjoner om skuespillere og deres vilkår på hans tid. Det er i Epistle to the Printer (Epistel til trykkeren) i dette verket fra 1612 hvor Heywood skrev om William Jaggards anvendelse av to av hans dikt for det samme årets antologiutgave av The Passionate Pilgrim (Den lidenskapelige pilegrim).

De siste to tiår[rediger | rediger kilde]

Mellom 1619 og 1624 synes Heywood på uforklarlig vis å helt ha sluttet som skuespiller og som dramatiker, men fra 1624 og fram til sin død 17 år senere opptrer han igjen hyppig i de samtidige redegjørelser. Det var tallrike produksjoner av nye skuespill foruten også nye oppsettelser av gamle stykker. Mange utgaver av hans prosa og poesi ble også utgitt, inkludert to lengre poetiske verker, Gunaikeion (1624), beskrevet som «ni bøker av ulik historie som omhandler kvinner», og 11 år sendere, The Hierarchy of the Blessed Angels (Hierarkiet til de velsignede engler). Som et mål på Heywoods popularitet i de siste årene av hans liv, Love's Mistress or the Queen's Masque, et skuespill utgitt i 1636, men framført siden 1634, ble rapportert å ha bli sett av kong Karl I av England og hans dronning 3 ganger i løpet av 8 dager.

I henhold til skriftlig dokumentasjon fra perioden hadde Thomas Heywood bodd i Clerkenwell siden 1623 og det var der, ved kirken St. James's Church at han ble gravlagt 18 år senere. På grunn av usikkerheten for hans fødselsår kan hans alder bare bli beregnet, men han var sannsynligvis i slutten 60-årene, muligens rakk han å bli 70 år. Datoen for begravelsen, den 16. august 1641, den eneste dokumenterte dato, opptrer også en rekke referansebøker som Heywoods dødsdato, skjønt det er rimelig å tro at han døde noen dager før. Det kan dog være at han på grunn av den mulige hetebølge i august at begravelsen ble sterkt framskyndet.

Fremste litterære verker[rediger | rediger kilde]

  • The Royall King and the Loyall Subject (framført ca 1600; trykket i 1637)
  • De to delene av The Fair Maid of the West or a Girle Worth Gold (begge deler trykket i 1631)
  • The Fayre Maid of the Exchange (trykt anonymt i 1607), et stykke som tvilsomt er tilskrevet Heywood
  • The Late Lancashire Witches (1634), skrevet sammen med Richard Brome og førte til den faktiske rettssaken det påfølgende året.
  • A Mayden-Head Well Lost (1634)
  • A Challenge for Beautie (1636)
  • The Wise-Woman of Hogsdon (trykt i 1638), hekseriet i denne saken blir framstilt som komedie, og ikke seriøst behandlet som i Lancashire-stykket nevnt over.
  • Fortune by Land and Sea (trykt i 1655), sammen med William Rowley
  • Fem skuespill som er respektivt kalt for The Golden Age, The Silver Age, The Brazen Age og The Iron Age (det siste i to deler), datert 1611, 1613, 1613 og 1632, er rekke av klassisk fortellinger knyttet sammen uten annen forbindelse enn at «gamle Homer» introduserer de enkelte figurer i hvert akt.
  • Loves Maistresse or The Queens Masque (trykt i 1636), fortellingen om Cupid og Psyche slik den ble fortalt av Apuleius.
  • The Tragedy of the Rape of Lucrece (1608), som framstiller stigningen og fallet til Tarquinius som blir presentert av en «merry lord», en lystig herre, Valerius, som muntrer de dystre situasjonene med å synge glade og komiske sanger
  • En serie av festspill, de fleste av testamentert til City of London, eller byens laug av Heywood, trykt i 1637
  • I bind IV av hans Collection of Old English Plays (1885), trykte A. H. Bullen for første gang en komedie av Heywood, The Captives, or The Lost Recovered (lisensiert 1624), og i bind II av den samme serien,Dicke of Devonshire, som han forsøksvis tilskriver den samme hånd.
  • Troia Britannica, or Great Britain's Troy (1609), et dikt i sytten cantos «intermixed with many pleasant poetical tales» og «concluding with an universal chronicle from the creation until the present time».
  • An Apology for Actors, Containing Three Brief Treatises (1612), redigert for Shakespeare Society i 1841
  • Gynaikeion or Nine Books of Various History Concerning Women (1624)
  • England's Elizabeth, Her Life and Troubles During Her Minority from Time Cradle to the Crown (1631)
  • The Hierarchy of the Blessed Angels (1635), et didaktisk eller læredikt i ni bøker
  • A Woman Killed with Kindness (framført 1603 og første gang trykt i 1607)
  • Pleasant Dialogue, and Dramas Selected Out of Lucian, etc. (1637)
  • The Life of Merlin surnamed Ambrosius (1641)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Halliday, F. E. (1964): A Shakespeare Companion 1564–1964, Baltimore: Penguin Books
  • Sullivan, Ceri (2002): 'If You Know Not Me (2) and Commercial Revue', The Rhetoric of Credit: Merchants in Early Modern Writing, Madison, kapittel 5.
  • Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]