Thomas E. Dewey
| Thomas E. Dewey | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 24. mars 1902 Owosso, Michigan |
||
| Død | 16. mars 1971 (68 år) Miami, Florida |
||
| Ektefelle | Frances Dewey | ||
| Yrke | Jurist | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| New Yorks guvernør | |||
| 1943–1954 | |||
| Forgjenger | Charles Poletti | ||
| Etterfølger | W. Averell Harriman | ||
| Signatur | |||
 |
|||
|
|
|||
Thomas Edmund Dewey (født 24. mars 1902 i Owosso, Michigan, død 16. mars 1971 i Miami, Florida) var en amerikansk jurist og republikansk politiker. Han var New Yorks guvernør 1943–1954, og er med sine 11 år en av de lengstsittende guvernørene i statens historie. Han stilte som Det republikanske partis presidentkandidat i 1944 og 1948, og tapte begge gangene, og var forøvrig en av nøkkelpersonene bak Dwight D. Eisenhowers presidentnominasjon i 1952.
Tidlig liv[rediger]
Dewey ble født og oppvokst i Owosso i Michigan, hvor hans far var eier og redaktør i lokalavisen Owosso Times. Han gikk ut fra University of Michigan i 1923, og fra Columbia Law School i 1925. Han var med i en sanggruppe, og hadde en vakker barytonstemme. Han vant dessuten en nasjonal sangkonkurranse. Han vurderte å satse på en profesjonell sangkarrière, men etter halsproblemer forsonte han seg med at en slik satsning ville være risikabel. Han begnte derfor å jobbe som advokat. Han flyttet senere til New York sammen med sin familie (han giftet seg med texaneren Frances Hutt i 1928), og bosatte seg i landlige omgivelser der, mens han jobbet i New York City. Dewey bodde på den store gården Dapplemere fra 1938 til sin død.
Guvernør[rediger]
Han forsøkte i bli guvernør for første gang i 1938, 36 år gammel, men tapte mot den sittende guvernøren, Herbert Lehman, Franklin D. Roosevelts etterfølger. Dewey var presidentkandidat for første gang i 1940, men tapte mot Wendell Willkie i kampen om å sikre Republikanernes nominasjon. I 1942 ble han valgt til guvernør i et stort valgskred, hvor han vant med en margin på 16 prosent. Han ble gjenvalgt med en av de største marginene i statens historie i 1946. Som guvernør var Dewey godt likt, og sørget blant annet for skattekutt, dobling av offentlig finansiering av utdanning, økte lønninger for offentlige ansatte, og reduserte statens gjeld med over 100 000 dollar. Dessuten innførte han den første loven i hele USA som forbød rasediskriminering i arbeidslivet. Han var også en stor tilhenger av dødsstraff, og i løpet av sin tid som guvernør ble over 90 personer henrettet med elektrisk stol, derav to kvinner.
Presidentkandidat[rediger]
Deewy ble nominert som Det republikanske partis presidentkandidat i 1944, men tapte mot den sittende president Roosevelt. Han ble imidlertid den kandidaten som vant flest stemmer av de som stilte til valg mot Roosevelt, med 46 prosents oppslutning. Dewey var den yngste som noen gang hadde blitt nominert som republikansk presidentkandidat, 42 år gammel. I 1948 hadde visepresident Harry S. Truman vært president siden Roosevelts død i 1945, og Dewey ble nok en gang nominert som Det republikanske partis kandidat. Deweys seier over Truman ble spådd lenge i forveien, og det ble et stort sjokk da Dewey faktisk hadde tapt valget. Dewey skriver dermed inn i historien som den eneste republikanske presidentkandidaten som har stilt til to valg og tapt begge.
Litteratur[rediger]
- Smith, Richard Norton: Thomas E. Dewey and His Times. New York: Simon & Schuster, 1982.
- Stolberg, Mary M.: Fighting Organised Crime: Politics, Justice, and the Legacy of Thomas E. Dewey. 1995.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Kategori:Thomas E. Dewey – bilder, video eller lyd |
- Thomas E. Dewey hos Find a Grave
