Theda Bara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Theda Bara
Theda Bara
Theda Bara (promofoto),
slutten av 1910-tallet
Født Theodosia Burr Goodman
29. juli 1885
USA Cincinnati, Ohio, USA
Død 13. april 1955
USA Los Angeles, California, USA
Kreft i magen
Ektefelle Charles Brabin
Yrke Skuespiller

Theda Bara (født Theodosia Burr Goodman 29. juli 1885 i Cincinnati i Ohio, død 13. april 1955 i Los Angeles i California) var en amerikansk stumfilmskuespiller. Bara var en av de mest populære filmskuespillerne i sin tid, og var en av filmens aller første sexsymboler. Hennes roller som femme fatale ga henne tilnavnet «the Vamp», kortform av vampyr, og dette begrepet «vamp» ble snart et populært uttrykk for en seksuelt pågående kvinne. Bara, som ved siden av filmskuespilleren Valeska Suratt og den franske skuespiller Musidora, var de som gjorde personligheten vamp ettertraktet i stumfilmens første år, og det ble snart imitert av rivaliserende skuespillere som Louise Glaum, Nita Naldi og Pola Negri.

Liv[rediger | rediger kilde]

Theodosia Burr Goodman ble født i 1885 i Avondaleseksjonen av Cincinnati i Ohio. Hennes far var Bernard Goodman (1853–1936),[1] var framgangsrik jødisk skredder som var født i Polen. Hennes mor, Pauline Louise de Coppett (1861–1957), var født i Sveits og var også jødisk. Foreldrene ble gift i 1882.

Hun hadde en bror og en søster, Marque (1888–1954)[2] og Esther (1897–1965)[1]. Esther ble også filmskuespiller under navnet Lori Bara og giftet seg med Francis W. Getty fra London i 1920.

Opprinnelsen til navnet Bara er noe uklart. The Guinness Book of Movie Facts and Feats sier at det kom fra regissøren Frank Powell, som lærte at Theda hadde en slektning ved navn Barranger. I hennes tid ble det spekulert på at navnet var et anagram for «Arab Death».

I 1917 endret familien Goodman navnet lovlig til «Bara».[3]

Bara gikk på Walnut Hills High School fra 1899 til 1903, og bodde i 823 Hutchins Avenue. Etter å ha gått på Universitet i Cincinnati arbeidet hun med teaterproduksjon, men forfulgte også andre prosjekter, og flyttet i New York i 1908. Hun debuterte på Broadway i skuespillet The Devil (1908).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Theda Bara i tittelrollen som Kleopatra i filmen Cleopatra (1917)

Theda Bara debuterte i filmverden med The Stain i 1914, men var kun en ekstra og er ikke sett i filmen. Senere det samme året fikk hun sin reelle debut i A Fool There Was året etter. Hun var da bortimot 30 år gammel i en tid da man foretrakk yngre kvinner i ledende roller.

Bara gjorde mer enn 40 filmer i årene mellom 1914 og 1926. Kun 6 filmer eksisterer i dag i fullstendige kopier. De fleste av Baras filmer ble produsert av William Fox, den første filmen var A Fool There Was (1915) og ble avsluttet med The Lure of Ambition (1919). Den store suksessen som A Fool There Was ga William Fox økonomisk grunnlag for å opprette filmselskapet Fox Film Corporation mens de påfølgende filmene bidro til å hjelpe Fox å bli et framgangsrikt filmselskap.

Annonse (1919)
Under The Yoke, 1918

På høyden av sin berømmelse tjente Bara 4000 dollar i uken som skuespiller. Hun var en av de aller mest berømte filmstjerne, og ble rangert bak kun Charlie Chaplin og Mary Pickford i popularitet.[4] Baras best kjente og mest populære roller var som mystisk og forførerisk «vamp», skjønt hun forsøkte selv å unngå å bli gjort til en stereotype ved å spille mer gagnlige heltinner i filmer som Under Two Flags og Her Double Life. Hun hadde også rollen som Julie i en versjon av William Shakespeares Romeo og Julie. Selv om hun tok sitt fag alvorlig var hun altfor suksessfull i framstillingen som en eksotisk, erotisk kvinne til at det ga henne muligheten til å utvikle en mer allsidig karriere.

De fleste av Baras første filmer ble gjort på den amerikanske østkysten, hovedsakelig ved Fox studio i Fort Lee i New Jersey. På denne tiden levde Bara med sin mor og sine søsken i New York, men framveksten av Hollywood som sentrum for amerikansk filmindustri tvang henne til å flytte seg til Los Angeles for å filme den episke Cleopatra (1917). Denne filmen ble en av Baras største suksesser. Ingen kjente kopier finnes av Cleopatra, men det finnes tallrike fotografier av Bara i kostyme som «Nilens dronning».

Mellom 1915 og 1919 ble Bara tungt promotert av Fox og var selskapets største stjerne. Da de senere minsket sin støtte dalte også hennes karriere. Bara, som var trøtt av utelukkende å bli framstilt som en vamp, lot sin fem års kontrakt med Fox gå ut. Hennes siste film for Fox var The Lure of Ambition (1919). Hun forlot Fox, men gjorde ikke en ny film igjen før The Unchastened Woman (1925) for selskapet Chadwick Pictures Corporation. Etter bare en eneste film, den korte komedien Madame Mystery (1926) for Hal Roach hvor hun gjorde en parodi på sitt omdømme som en vamp, trakk hun seg tilbake.

Theda Bara med barn, religiøs framstilling.

En gang i 1920 da Bara gjorde en salgsfremmende opptreden fikk hun sitt portrett malt av den unge kunstneren Theodore Lukits (18971992) fra Chicago. Hva som siden skjedde med portrettet er ukjent, men Bara ble så imponert av hans arbeid at hun oppmuntret ham til å flytte vestover til Los Angeles hvor hun tilbød å introdusere ham rundt. Lukit flyttet faktisk vestover i 1921 og han utviklet et særlig forholdt til Fox Studios, malte flere av selskapets stjerner, blant annet Dolores Del Rio og solgte sin arbeider til Sol Wurtzel, daglig leder av Fox. Senere i livet krediterte Lukits sin relative suksess i Hollywood til det tilfeldige møtet med Bara.

Theda Bara er i dag mest kjent for å ha en høyere andel av tapte filmer enn noen annen skuespiller uansett kjønn som har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1937 oppsto det brann i Foxs lager med nitratfilm i New Jersey, og brannen ødela det meste av selskapets stumfilmer. Av hennes 40 filmer er det kun 3 av disse som er bevart fullstendig. Cleopatra er bortimot fullstendig tapt, med unntak av 40 seksunder; Du Barry, Carmen, Salome, og Camille er blant de som er gått tapt. Heldigvis er A Fool There Was blitt bevart i en fullstendig kopi. Madame Mystery er bevart på en 9,5 mm kopi som varer i 21 minutter, og som kan være en forkortet utgave beregnet på hjemmemarkedet.[5]

Bara var også en av de mest fullstendige stumfilmstjerner. Charlie Chaplin og Mary Pickford, selv om deres filmer var hovedsakelig stumme, ble de filmet med lyd, og ingen av lydfilmene har gått tapt. Bara ble aldri filmet i lyd, tapte eller på annet vis. Bara opptrådte dog på Cecil B. DeMilles radioprogram i 1936 i en kringkastet utgave filmen The Thin Man med stjernene fra filmen, William Powell og Myrna Loy.[6] Dette radioprogrammet ble innspilt og bevart og er i dag tilgjengelig for salg.[7]

Sexsymbol[rediger | rediger kilde]

Theda Bara i en av hennes berømte vovete kostymer, denne er fra filmen Cleopatra (1917). Bara var og er fortsatt godt kjent for å være kledd i meget avslørende kostymer på film og som var meget kontroversielle i hennes tid, og kan fortsatt betraktes som vovet eller dristig etter dagens standard, snart mer enn 100 år senere.

Bara er ofte referert til som det første sexsymbolet[8] i tidsepoken, og i et antall av hennes filmer opptrådte hun hva som kalles for vovete, gjennomsiktige kostymer som etterlot lite til fantasien.[9] Slike kostymer ble forbudt fra Hollywoods filmer etter at en rekke retningslinjer eller påbud, the Production Code, begynte i 1930, og som ble ytterligere påtvunget i 1934.

Bara ble fotografert i flere iscenesettelser i korte eller svært tynne kostymer som var ment å se orientalske ut. På denne tiden var skuespillerne i stor grad selv ansvarlig for hvordan de så ut, både sminke og kostymer. Bara oppfant sitt eget utseende, den forføreriske vamp og den kvinnelige vampyr, en tidlig goth. Hun hadde langt svart hår og anvendte kullsvart øyemakeup for å framheve sin blekhet.[10]

Det var uansett populært på denne tiden å framstille en skuespillerinne som både mystisk og unnvikende med en eksotisk bakgrunn. Filmselskapet promoterte Bara med en stor kampanje hvor de framstilte henne som en egyptiskfødt datter av en fransk skuespillerinne og en italiensk skulptør. De hevdet at hun hadde vokst opp i ørkenen Sahara i skyggen av Sfinksen, deretter flyttet til Frankrike for å bli en teaterskuespiller. I virkeligheten hadde Bara aldri vært i verken Egypt eller i Frankrike. Filmselskapet kalte henne for «Nilens slange» og oppmuntret Bara til å diskutere mystisisme og det okkulte når hun ble intervjuet. En del filmhistorikere peker på at den omfattende behandlingen av Bara og dens «misrepresentasjon» av stjernen som fødselen til to nye fenomener i Hollywood: filmselskapets avdeling for publisitet, og presseagenten, noe som senere utviklet seg til «public relation», informasjonsansvarlig.

Da Bara var på høyden av sin berømmelse var hennes omdømme som vamp nok kjent eller beryktet til at det ble referert til i populærsangene i samtiden. Sangteksten til «Red-Hot Hannah» hevder at I know things that Theda Bara's just startin' to learn / Make my dresses from asbestos, I'm liable to burn... Sangen «Rebecca Came Back From Mecca» inneholdt teksten She's as bold as Theda Bara / Theda's bare but Becky's bare-er, mens sangen «If I had a man like Valentino» inneholdt refrenget Theda Bara sure would die / She would never roll another eye.

Hustru og pensjonist[rediger | rediger kilde]

Theda Bara i 1920, året før hun giftet seg.

Bara giftet seg med den britiskfødte amerikanske filmregissøren Charles Brabin (18831957) i 1921. Paret fikk ingen barn, skjønt hun var fortsatt i en alder som gjorde det mulig da de ble gift. Hennes filmkarriere begynte raskt å dale, og ble avsluttet med komedien Madame Mystery som hun gjorde for Hal Roach i 1926. Året etter gjorde hun en nytt forsøk på teaterscenen med The Blue Flame på Broadway, men med begrenset suksess.

Selv om Bara uttrykte interesse i komme tilbake til scenen eller lerretet mente hennes ektefelle at det ikke var passende at hans hustru hadde en yrkeskarriere. Hun ga minst tre intervjuer på radio fra Hollywood: 8. juni 1936 for Lux Radio Theater; som en gjest på NBCs program «For Men Only» den 7. mars 1939; og på CBS den 8. november 1939.

Bara tilbrakte resten av sitt liv som vertinne i Hollywood og New York i velstand og relativt rik. Produsenten Buddy DeSylva og Columbia Pictures uttrykte interesse i 1949 for å gjøre en filmbiografi om hennes liv med Betty Hutton i hovedrollen, men prosjektet ble aldri noe av.[11]

Død[rediger | rediger kilde]

Bara døde av kreft i maven i 1955 i Los Angeles i California, og ble gravlagt som Theda Bara Brabin på gravlunden Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. Hennes dødsattest oppga feilaktig hennes fødselsdato som «22. juli 1892».

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Theda Bara som Carmen (1915), nå en tapt film.

Theda Bara har en stjerne på Hollywood Walk of Fame og i 1994 ble hun beæret med sitt portrett på et amerikansk frimerke designet av karikaturtegneren Al Hirschfeld. I juni 1996 kom det to biografier: Ron Geninis Theda Bara: A Biography (McFarland) og Eve Goldens Vamp (Emprise). I oktober 2005 TimeLine Films i Culver City premiere på en filmbiografi kalt Theda Bara: The Woman With the Hungry Eyes. En film av den britiske kunstneren Georgina Starr kalt for Theda som var basert på Baras tapte filmer hadde premiere i London november 2006.[12]

Fort Lee Film Commission dedikerte Main Street og Linwood Avenue i Fort Lee, New Jersey, som «Theda Bara Way» i mai 2006 for å ære Bara, som hadde gjort mange sin filmer i Fox studio på Linwood og Main.

Theda Baras bilde har blitt benyttet som symbol på Chicago International Film Festival. Et skarpt avtegnet nærbilde av hennes øyne i svarthvitt ble satt opp som repeterende bilder lik en filmstripe og tjente som logo for den ukommersielle festivalen.

Av alle skuespillerne fra stumfilmperioden er Theda Bara den som vanligvis siteres som et eksempel på en som har størst prosentandel tapte filmer. Kun 4 filmer eksisterer med henne, The Stain (1914), A Fool There Was (1915), East Lynne (1916), The Unchastened Woman (1925), og to korte komedier for Hal Roach. I tillegg til disse finnes noe få av hennes filmer i fragmenter, inkludert Cleopatra (kun noen få sekunder), et klipp fra noe som man antar er fra The Soul of Buddha, og noen få andre ikke identifiserte klipp som finnes i en fransk dokumentar, Theda Bara et William Fox (2001). De fleste klippene kan bli sett i dokumentaren The Woman with the Hungry Eyes (2006).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Theda Makes 'em All Baras. Actress's Family Join Her in Dropping Name of Goodman» (PDF), New York Times, 17. november 1917
  2. ^ «Marque Bara», Newport Daily News (Newport, Rhode Island), 26. april 1954, s. 2.
  3. ^ «Theda Makes 'em All Baras. Actress's Family Join Her in Dropping Name of Goodman» (PDF), New York Times. 17. november 1917. Sitat: «Actress's Family Join Her in Dropping Name of Goodman. Theda Bara, actress, and all the members of her family got permission yesterday from ...»
  4. ^ Tart Emeritus Theda Bara – The Original Vamp
  5. ^ Silent Era: The silent film website
  6. ^ ThedaBara.net: Gallery, Filmography, Biography
  7. ^ The Thin Man, 1936 Lux Radio Broadcast; background and sales information
  8. ^ Classic Images - Vol. 250 - April 1996 Issue
  9. ^ Theda Bara Photo Gallery - Bombshells.Com
  10. ^ Thedabara.net: Biography.
  11. ^ Brady, Thomas F.: «De Sylva Working on Movie of Bara», New York Times, 21. januar 1949, s. 25. Hedda Hopper (spalte), The Washington Post, 21. august 1949, s. L1. Hedda Hopper (spalte): The Washington Post, 23. oktober 1949, s. L1. Thomas F. Brady: «Betty Hutton Set for 2 Metro Films», New York Times, 2. desember 1949, s. 36.
  12. ^ Georgina Starr

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Buchanan, Judith (2009): Shakespeare on Silent Film: An Excellent Dumb Discourse. Cambridge: Cambridge University Press, 2009. Kapittel 6. ISBN 0-521871999.
  • Menefee, David W. (2007): The First Female Stars: Women of the Silent Era. Albany: Bear Manor Media,. ISBN 0-275-98259-9.
  • Golden, Eve (1996): Vamp: The Rise and Fall of Theda Bara. Emprise. ISBN 1-887322-00-0.
  • Genini, Ronald (1996): Theda Bara: A Biography of the Silent Screen Vamp, with a Filmography. McFarland. ISBN 0-7864-0202-4.
  • Hart, Jerome (mars 1923): «Famous Juliets», i Motion Picture Classic.
  • Ramsaye, Terry (1926): A Million and One Nights. New York: Simon and Schuster.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo-en.svg
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: