Goth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gothjente iført svart gothmote 2005. Bruken av flosshatter, tunge kapper, side kjoler, svarte blonder og bleike fjes er blant annet inspirert av den gotiske romantikken i den britiske overklassen i Victoriatida på 1800-tallet

Goth er et begrep som omfatter en form for alternativ livsstil eller subkultur blant ungdom med hovedvekt på et visst utseende og viss type musikk. Stilen hadde sin hovedutbredelse fra andre halvdel av 1980-tallet og fram til begynnelsen av 2000-tallet.

En rekke underarter av goth-stil har vært populære siden subkulturen oppsto, og varierer fra punk-inspirert til victoriansk.[1] Klærne er for det meste sorte klær, og tung, mørk sminke er vanlig for begge kjønn. Tatoveringer og piercing er vanlig. I mange av utryksformene etterstrebes også et androgynt utseende hos menn, og et hyperfeminint utsende for kvinner.[2] Musikksmak og andre interesser er også varierende, men en dyrking av det dystre er et typisk kjennetegn, herunder interesse for vampyrer og fantasy, middelalderhistorie og -arkitektur.[3]

Gothere driver gjerne sine egne klubber, hvorav Dominion Goth Club og Gotham Nights i henholdsvis Bergen og Oslo er de mest kjente og eldste i Norge. I Norge har man også et eget goth-magasin som heter Rimfrost Magazine. En sentral platebutikk i det norske goth-miljøet er Shadowland i Oslo, som drives av Stefan Rosell, som også i sin tid var med på å stifte Gotham Nights, som den første gothklubben i Norge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var goth en subkultur som oppsto etter glam og punk helt tilbake på 80-tallet med band som Bauhaus, Siouxsie and the Banshees, The Cult, Sex Gang Children, The Cure og The Sisters of Mercy. I dag er gothen en svært diversifisert subkultur som favner et bredt spekter musikalske retninger, fra old school goth, eterisk musikk, til «neo-goth». Gothere hører også gjerne på mørk musikk, ebm, "goth-metall", black metal, og mainstreammusikk.

Gothens høydepunkt i Norge var muligens andre halvdel av nittitallet. Det ble arrangert en rekke konserter og klubber, og mange band var aktive i denne perioden. Anax Imperator, Elusive, Eternal Joy, Morendoes, Magicka og Cybele var noen av de viktigste norske gothbandene. Utover 2000-tallet fortok goth-moten seg både i Norge og internasjonalt. Selv om goth-moten ikke lenger dominerer i ungdomsbildet, har mange av elementene blitt tatt opp i emo-kulturen som har mye av det samme dystre utgangspunktet, og i steampunk som også har viktoriatidens estetikk som forbilde.

Andre motkulturelle motebevegelser[rediger | rediger kilde]

Klær varmer, verner, pynter og signalerer sosiale roller. Ungdommelige subkulturer som har uttrykt et alternativt samfunnssyn gjennom utseende, klær og mote, har derfor trolig alltid eksistert. Allerede i middelalderen er det en rekke slående eksempler på «provoserende» plagg, for eksempel snabelsko, struthetter og skamkapsler, som ble tatt i bruk av motelapser som ville markere seg. På 1500-tallet, da klesdrakten fortsatt var regulert av kirken og overklassemoten var forbeholdt makteliten, ble landsknektenes overdådig jålete soldatmote en slags frigjort «gatemote» i samfunnet som også påvirket etablissementet. På slutten av 1700-tallet, da den franske revolusjonen og andre borgerlige frihetsbevegelser innledet en moderne tid og etter hvert et individorientert forbrukssamfunn, var det flere motkulturelle motetrender. Det gjelder for eksempel den engelske macaroni-moten og seinere werther-drakten blant romantiske ungdommer, revolusjonære reformdrakter, sanskulotter og forfengelige Incroyables og merveilleuses i Frankrike. I etterkrigstida har ungdomskulturen forsterket denne tendensen ytterligere med et utall moter i strengt definert stil som uttrykk for et bestemt meningsinnhold. Det gjelder alt fra rockere og hippier til pønkere og skatere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Mal:Reflisr


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gothic subculture – bilder, video eller lyd
  1. ^ by Marie-Luise Kohlke & Christian Gutleben, red. (2012). Neo-Victorian Gothic: Horror, Violence and Degeneration in the Re-Imagined Nineteenth Century. Rodopi. ISBN 9042036257. 
  2. ^ Spooner, Catherine (28 May 2009). «Goth Culture: Gender, Sexuality and Style». Times Higher Education. Besøkt 25 July 2014. 
  3. ^ Reynolds, Simon (2005). «Dark Things: Goth and the Return of Rock». Rip it up and Start Again: Postpunk 1978–84. London: Faber and Faber. ISBN 0-571-21569-6.