The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle
| The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Bruce Springsteen | |||||
| Utgitt | 1973 | |||||
| Innspilt | mai–september 1973 914 Sound Studios, Blauvelt, New York | |||||
| Sjanger | Rock | |||||
| Lengde | 46:47 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Columbia | |||||
| Produsent(er) | Mike Appel, Jim Cretecos | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle er det andre albumet til Bruce Springsteen og det ennå navnløse E Street Band, og det er beskrevet av Allmusic som «et av de største album i historien til rock & roll».[1] Det ble utgitt i 1973. Albumet inneholder sangen «Rosalita (Come Out Tonight)», som var den sangen som var oftest foretrukket som finalesang i Springsteens ti første år av karrieren. Albumet ble utgitt samme år som Greetings from Asbury Park, N.J. og som med Springsteens første album, ble det godt mottatt av kritikerne, men hadde liten kommersiell suksess da det utkom. Imidlertid, straks Springsteen oppnådde suksess med albumet Born to Run ble flere spor fra dette albumet ofte spilt på radio og ble favoritter på konserter.
I 2003 ble albumet rangert som nummer 132 på magasinet Rolling Stones liste over de 500 fremste musikkalbum gjennom alle tider.[2] Den 7. november 2009 spilte Springsteen og E Street Band hele albumet i sin helhet for første gang på en konsert i Madison Square Garden i New York.
Sanger[rediger | rediger kilde]
Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen
- Side en
- «The E Street Shuffle» – 4:31
- «4th of July, Asbury Park (Sandy)» – 5:36
- «Kitty's Back» – 7:09
- «Wild Billy's Circus Story» – 4:47
- Side to
- «Incident on 57th Street» – 7:45
- «Rosalita (Come Out Tonight)» – 7:04
- «New York City Serenade» – 9:55
Sammendrag og notater på sangene[rediger | rediger kilde]
«The E Street Shuffle»[rediger | rediger kilde]
«The E Street Shuffle» introduserer en liten gruppe med litterære figurer, blant annet Power Thirteen og «his girl, Little Angel». Sangen beskriver en rekke småkriminelle figurer på «E Street». Politiet er beskrevet som særlig trykkende: «the newsboys say the heat's been bad since Power Thirteen gave a trooper all he had in a late-summer scuffle». Sangen har et hurtig tempo, og markerer albumets stemning.
E Street Band er kjent for å tatt sitt navn fra hjemmet til moren til David Sancious i Belmar i New Jersey. Men basert på førstehånds redegjørelse fra Sancious, skjedde «the shuffle» da gruppas innleide lastebil brøt sammen sent en kveld etter en konsert i New York. Da det snødde, men samtidig innenfor gangavstand fra Sancious' mor, besluttet bandet å gå den korte distansen. Fotoet på baksiden av albumet viser de seks medlemmene av bandet som står i en døråpning. Bildet var av en antikkbutikk på Sairs Ave i vestenden av Long Branch i New Jersey. Bygningen på andre siden av skolen West End Elementary School, var i en rekke år Tommy Reeds' butikk for reparasjon av sykler og gotteributikk. Den har siden blitt revet og i dag er det en parkeringsplass.
«4th of July, Asbury Park (Sandy)»[rediger | rediger kilde]
«4th of July, Asbury Park (Sandy)» er en kraftfull kjærlighetsballade, dedikert til Sandy og beskriver den deprimerende atmosfæren som truer med å kvele kjærligheten mellom sangeren og Sandy. Lokale figurer inkluderer «stoned-out faces», «switchblade lovers» og «the greasers» som «tramp the streets or get busted for sleeping on the beach all night». Sangeren er trøtt av å «hangin' in them dusty arcades» og «chasin' the factory girls».
Van Morrisons innflytelse kan bli hørt i denne sangen, ettersom den har en nær parallell til Morrisons romantisering av Belfast i sanger som «Cyprus Avenue» og «Madame George».
En av de første musikere som gjorde sin versjon av denne sangen er The Hollies som spilte den inn som singel under tittelen «Sandy» i 1975.
«Kitty's Back»[rediger | rediger kilde]
"Kitty's Back" beskriver, i kontrast til det lykkelige kjærlighetsparet tross i «4th of July», de deprimerte og ulykkelige figurene i den forkomne delen av byen. Catlong, Kitty, Sally, Big Pretty og Jack Knife er de eneste figurene som introduseres ved navn, og sangen fokuserer på Catlong som refereres til som «Cat» og Kitty, hans tidligere kjæreste som forlot ham for «some top cat» (i referanse til Big Pretty, og i kontrast til hennes kjæreste, Catlong). I slutten kan ikke Catlong motstå Kitty når hun kommer tilbake ettersom «she's so soft, she's so blue», og selv når han «knows his Kitty's been untrue», kan han bare lene seg tilbake og sukke: «Ooh, what can I do? Ooh, what can I do?»
«Kitty's Back» ble skrevet som jazzmelodi, og inneholder et åpent midtparti hvor E Street Band kunne improvisere på konsertene. På albumet utfører tangenisten David Sancious en solo på orgel. På konserter fikk hver av musikerne lov til å jamme i flere minutter, og på konsertalbumet Hammersmith Odeon London '75 er det gjengitt en 17 minutters improvisasjon.
«Wild Billy's Circus Story»[rediger | rediger kilde]
«Wild Billy's Circus Story» beskriver et oppbud av sirkusfolk, blant annet den feite kvinnen («Big Mama»), ildslukeren (som «lyin' in a pool of sweat, a victim of the heat wave») og andre. Ingen av figurene får mer enn en linje eller to med beskrivelser og hvor de er karakterisert som dysfunksjonelle og kjedelige til tross for deres åpenbare særegenheter. Tittelfiguren, Billy, er ikke introdusert før helt mot slutten når «circus boss» hvisker til «hey son, do you want to try the big top?/All aboard, Nebraska's the next stop». Denne sangen kan tolkes som en eneste stor referanse til Bob Dylans lange fortelling om at han begynte sin musikkarriere med et reisende sirkus da han var 13 år gammel.
På rundt denne tiden av kvelden ved tivoliene… er når du begynner bryte det ned for de virkelige misfostrene. Om du noen gang har vært ved et av disse gamle sirkusene, mellom 12 og 1, rett før de bryter opp og drar videre, disse er en del av de folkene som er igjen.
Bruce Springsteen, Konsert, 3. mars 1974[3]
En figur ved navn Wild Billy opptrer også i sangen «Spirit in the Night» på Springsteens debutalbum Greetings from Asbury Park, N.J. Sangen «The Last Carnival» på Springsteens album fra 2009, Working On A Dream, er en oppfølger til «Wild Billy's Circus Story».
«Incident on 57th Street»[rediger | rediger kilde]
«Incident on 57th Street» er om «Spanish Johnny» som er «dressed just like dynamite» mens han kjører en gammel bil, «beat-up old Buick», og ikke kan finne jenta sin. En desperat Johnny er fortalt at han er bedrager og en løgner av «the pimps» som «swing their axes». Han møter «Puerto Rican Jane» som han vil kjøre ned til den andre delen av byen hvor «paradise ain't so crowded». Det nye paret finner deres «soul flame» mens de er ute på gatene om kvelden. Til tross for den brå kjærligheten vet Jane at «he'd never be true, but then she didn't really mind». Johnny forsøker å ikke bli involvert i de skitne affærene i hans nabolag, og heller foretrekker å se på «the kids playin' down the street». Jane sover med hennes «sheets damp from sweat» mens Johnny sitter oppe alene og «watches her dream on, dream on». Når Jane våkner opp ser hun «Johnny putting his clothes back on» og alt hun kan si er «those romantic young boys/All they ever want to do is fight». Johnnys venner roper inn gjennom vinduet og spør om han vil tjene «some easy money», en antagelse på at det ikke vil være særlig lurt, og han forlater henne, lover å møte henne «tomorrow night on Lover's Lane».
Sangen er minneverdig for Garry Tallents bassolo ved 4.00 minutter, foruten også for Danny Federicis signatur i en orgelmarkering ved hvert av sangen refreng, et av Federicis mer framtredende øyeblikk i sangene som E Street framførte.
«Rosalita (Come Out Tonight)»[rediger | rediger kilde]
«Rosalita (Come Out Tonight)» er en fortelling om en forbudt kjærlighet mellom sangeren og den deilige «Rosalita», ettersom hennes foreldre mislikte at han spilte i «a rock and roll band».
Det er en av Rock and Roll Hall of Fames «500 sanger som formet rock'n'roll».[4] Sangens musikkvideo okkuperte 71. plassen på magasinet Rolling Stones liste i 1993 over de 100 fremste videoer.[5]
»New York City Serenade»[rediger | rediger kilde]
«New York City Serenade» er mindre opplagt å tolke enn de foregående sangene. Første vers, som begynner med en elegant, akustisk gitarintroduksjon, deretter piano, forteller om «Billy» og «Diamond Jackie» som skal «gonna boogaloo down Broadway and come back home with the loot». Andre vers er om en «fish lady» (som viser til en prostituert) som «baits them tenement walls» og «won't take corner boys» ettersom de ikke har noe penger. Sangeren inviterer henne til sitte sammen med ham nede ved Broadway og «shake away your street life/shake away your city life», og «hook up to the train»; hun vil derimot ikke ta toget ettersom «she's afraid them tracks are gonna slow her down/and when she turns, this boy'll be gone». Det tredje verset er en bønn som rettet direkte mot «jazz man» som blir spurt om å «play me your serenade» og råder ham til å «save your notes, don't spend 'em on the blues boy/Save your notes, don't spend 'em on the darlin' yearlin' sharp boy».
Denne sangen utviklet seg fra noen få av Springsteens tidligere sangfragmenter, inkludert «Vibes Man» og «New York City Song».
Musikere[rediger | rediger kilde]
E Street Band[rediger | rediger kilde]
- Clarence Clemons – saksofon, vokaler
- Danny Federici – trekkspill, keyboards, orgel på «Kitty's Back», andrepiano på «Incident on 57th Street», vokaler
- Vini «Mad Dog» Lopez – trommer, kornett på «The E Street Shuffle», vokaler
- David Sancious – clavinet, elektrisk piano, keyboards, orgelsolo på «Kitty's Back», piano, sopransaksofon på "The E Street Shuffle", strykerarrangement på «New York City Serenade»
- Bruce Springsteen – gitarer, munnspill, bassgitar, mandolin, maracas, vokal
- Garry Tallent – bass, valthorn, tuba, vokaler
Andre musikere[rediger | rediger kilde]
- Richard Blackwell – conga, slagverkinstrument
- Suki Lahav – koring på «4th of July, Asbury Park (Sandy)» og «Incident on 57th Street» (ukreditert)
- Albee Tellone – barytonsaksofon på «The E Street Shuffle»
Produksjon[rediger | rediger kilde]
- Teresa Alfieri – design
- John Berg – design
- David Gahr – fotografi
- Louis Lahav – lydtekniker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ruhlmann, William: The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle, Allmusic.
- ^ Levy, Joe; Steven Van Zandt (2006) [2005]: «132 | The Wild, the Innocent and the E Street Shuffle - Bruce Springsteen» Arkivert 26. mai 2012 hos Wayback Machine.. Rolling Stone's 500 Greatest Albums of All Time (3. utg.). London: Turnaround. ISBN 1932958614. OCLC 70672814.
- ^ Nedskrevet Bruce Springsteen-sitater
- ^ Rock On The Net: Bruce Springsteen
- ^ Rock On The Net: Rolling Stone: «The 100 Top Music Videos» (1993)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle på Discogs
- (en) The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle på MusicBrainz
- (en) The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle på Spotify
- (en) The Wild, the Innocent & the E Street Shuffle på AllMusic
- Albumets tekster og lydprøver
