Thābit ibn Qurra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thābit ibn Qurra
Thābit ibn Qurra
En moderne kunstnerisk fremstilling av Thābit ibn Qurra
Født 826
Harran
Død 18. februar 901
Bagdad
Yrke
  (tallteori)
Område Matematikk, mekanikk, astronomi, astrologi, oversettelse, tallteori
Kjent for Tidlige reformer av det ptolemeiske system
En grunnlegger av statikk
Lengden på det sideriske året

Thābit ibn Qurra (arabisk: ثابت بن قرة, latinsk: Thebit/Thebith/Tebit;[1] født 826[2] i Carrhae i Assyria, død 18. februar 901 i Bagdad) var en syrisk matematiker, fysiker, astronom, oversetter, musikolog og tallteoretiker i den islamske gullalderen. Han var ikke selv muslim, og heller ikke kristen - han tilhørte en sabisk sekt på hjemstedet, det vil si en religiøs gruppe som muslimene regnet som et av de ikke-muslimske «bokreligioners folk» (ved siden av jødene og de kristne).

Ibn Qurra gjorde viktige oppdagelser innen algebra, geometri og astronomi. Innen astronomien er Thābit en av de første reformatorene av det ptolemeiske system, og innen mekanikk var han grunnleggeren av statikk.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Thabit og hans studenter levde i det som på den tid var en av verdens mest intellektuelt stimulerende byer, og kanskje den aller største, Bagdad. Han var tilknyttet Visdommens hus der, og beskjeftiget seg med matematikk, astronomi, astrologi, magi, mekanikk, medisin og filosofi. Senere i livet ble han begunstiget av abbasidenes kalif al-Mu'tadid (regjerte 892–902). Thabit ble kaliffens personlige venn og hoffmann.

Etter Thabit var det største sabiske navn Abu Abdallah Mohammad ibn Jabir Al-Battani.

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Thabits morsmål var gammelsyrisk, som var den østlige dialekt av arameisk slik den ble talt i området rundt Edessa. Han behersket også flytende gresk og arabisk. Han oversatte fra gresk til arabisk tekster av Apollonius, Arkimedes, Euklid og Ptolemeus. Han reviderte Hunayn ibn Ishaqs gamle oversettelse av Euklids «Elementene». Han reviderte også den nestoriansk-kristne vismannen Hunayns oversettelse av Ptolemeus' Almagest og oversatte Ptolemeus' Geografi. Thabits oversettelse av et verk av Arkimedes som gav konstruksjonen av et regelbundet heptagon ble gjenoppdaget på 1900-tallet, etter at originalen var gått tapt.

Astronomi[rediger | rediger kilde]

Den middelalderske astronomiske teori om jevndøgnenes trepidasjon attribueres ofte til Thabit. Men det er blitt påvist at det egentlig var beskrevet av Theon av Alexandria i hans kommentarer tul Ptolemeus' Hendige tabeller. I følge Kopernikus hadde Thabit fastlagt det sideriske år til 365 dager, 6 timer, 9 minutter og 12 sekunder (en feil på 2 sekunder). Kopernikus baserte denne påstand på en latinsk tekst attribuert til Thabit. Thabit publiserte sine observasjoner om solen.

Matematikk[rediger | rediger kilde]

I matematikken oppdaget Thabit lignelsen som fastlegger vennskapstall. Han skrev også en tallteori, og utvidet fagets nytte ved å beskrive forholdet mellom geometriske kvantiteter, et skritt antikkens grekere aldri hadde tatt. Ved dette påvirket Thabit matematikkens retning.

Han er kjent for å ha beregnet løsningen til et sjakkbrettproblem ved bruk av den eksponentiell serie.[3]

Han beskrev også Pythagoras' læresetning.[4]

Fysikk[rediger | rediger kilde]

Innen fysikken avviste Thabit de peripatetiske og aristoteliske oppfatninger om en «naturlig plass» for hvert av elementene. han gikk i stedet inn for en bevegelsesteori ser både synkende og stigende bevegelser er forårsaket av vekt, og at universets orden er resultatet av to konkurrerende attraksjoner (jadhb). Den ene skulle være «mellom de sublunare og celestiale elementer» og den andre «mellom alle deler av hvert element hvert for seg».[5]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Thabits etterkommere var også betydelige lærde. Sønnen Sinan ibn Thabit var lege og førte tilsyn med alle offentlige hospitaler i Bagdad. Barnebarnet Ibrahim ibn Sinan ibn Thabit er kjent for sine beregninger for mer korrekt oppsetting av solur.

Verker[rediger | rediger kilde]

Bare noen gfå av Thabit's er bevart i opprinnelig form.

Hans Kitab fi’l-qarastun ble oversatt til latin av Gerhard av Cremona og ble lærebok i mekanikk i middelalderens Europa.

Månekrater[rediger | rediger kilde]

Månekrateret Thebit er oppkalt etter Thabit ibn Qurra.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Latham, J. D. (2003). «Review of Richard Lorch's 'Thabit ibn Qurran: On the Sector-Figure and Related Texts'». Journal of Semitic Studies (Oxford University Press), 48 (2), s. 401–403. doi:10.1093/jss/48.2.401. 
  2. ^ a b Holme, Audun (2010). Geometry : our cultural heritage (2nd utg.). Heidelberg: Springer. s. 188. ISBN 3642144403. 
  3. ^ Masood, Ehsad (2009). Science and Islam A History. Icon Books Ltd. s. 48–49. 
  4. ^ Aydin Sayili (mars 1960). «Thâbit ibn Qurra's Generalization of the Pythagorean Theorem». Isis, 51 (1), s. 35–37. doi:10.1086/348837. JSTOR 227603. 
  5. ^ Mohammed Abattouy: «Greek Mechanics in Arabic Context: Thabit ibn Qurra, al-Isfizarı and the Arabic Traditions of Aristotelian and Euclidean Mechanics», i Science in Context 14, 2001, s. 205-206. Cambridge University Press.
  6. ^ a b Van Brummelen, Glen (26. januar 2010). «Review of "On the Sector-Figure and Related Texts"». Mathematical Association of America. Besøkt 26. mars 2011. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Francis J. Carmody: The astronomical works of Thābit b. Qurra. 262 pp. Berkeley and Los Angeles: University of California Press, 1960.
  • Rashed, Roshdi (1996). Les Mathématiques Infinitésimales du IXe au XIe Siècle 1: Fondateurs et commentateurs: Banū Mūsā, Ibn Qurra, Ibn Sīnān, al-Khāzin, al-Qūhī, Ibn al-Samḥ, Ibn Hūd. London.  Reviews: Seyyed Hossein Nasr (1998) i Isis 89 (1) s. 112-113; Charles Burnett (1998) i Bulletin of the School of Oriental and African Studies, University of London 61 (2) s. 406.
  • Churton, Tobias. The Golden Builders: Alchemists, Rosicrucians, and the First Freemasons. Barnes and Noble Publishing, 2006.
  • Hakim S Ayub Ali. Zakhira-i Thābit ibn Qurra (preface by Hakim Syed Zillur Rahman), Aligarh, India, 1987.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]