Tennhette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pistolhylse med tennhette til venstre, tennhette til hagle til høyre

Tennhette er den komponenten i en patron for skytevåpen som antenner kruttet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den skotske presten Alexander Forsyth tok patent på tennhetta i 1807,[1] men det var først rundt 1830 perkusjonslåsen begynte å ta over for den eldre flintlåsen, og med den kom perkusjonshettene som var små runde hetter med en liten eksplosiv ladning. Ladningen var kjemisk ustabile stoffer som detonerte ved berøring. De første fenghettene var laget med en blanding av knallkvikksølv og kaliumklorat. Ved å slå på disse tennes ladningen, og er det krutt i kontakt med hetten vil kruttet antennes. Rundt 1850 kom de første patroner med integrert perkusjonshette, og rundt 1860 ble perkusjonslåsen utdatert, og perkusjonshettene fikk nytt navn; tennhette.

Design og virkemåte[rediger | rediger kilde]

Foran: 5 Boxer tennhetter. Bak: 3 hylser, fra venstre: Uten tennhette, ladd patron med tennhette, avfyrt patron

Moderne tennhetter for skytevåpen er 4-6 mm i diameter. Når et tennstempel treffer tennhetten deformeres tennhetten og eksplosivene inni slås mot en del som kalles ambolt. Ladningen detonerer og antenner kruttet i patronen. Trykket stiger inne i patronen når kruttet brenner, og prosjektilet i patronen forlater patronen ut løpet.

Typer[rediger | rediger kilde]

Berdan tennhetter

Det er to forskjellige typer moderne tennhetter for patroner; Berdan og Boxer.

Den amerikanske offiseren Hiram Berdan fant opp Berdanhetten, og patentbeskyttet den i USA i 1866. Berdanhetten består av en hette/kopp med et trykkfølsomt eksplosivt stoff. Ved avfyring vil det eksplosive stoffet settes av ved at det blir knust mellom innsiden av hetten og en ambolt som er en del av hylsen. På to sider av ambolten er det et lite hull der flammen fra tennhetten går igjennom for å antenne kruttet i patronen. I motsetning til Berdanhetten har Boxerhetten ambolten integrert i tennhetten. Hylser beregnet for Boxerhetter har ett hull i senter av hylsen der flammen fra hetten ledes inn til kruttet. Boxerhetten ble oppfunnet av den engelske offiseren Edward Boxer som patentbeskyttet den i England i 1866 og i USA i 1869. Berdanhetter er enklere og billigere å produsere enn Boxerhetter, og de er derfor mye brukt i europeisk militær ammunisjon. I USA, og i sivil ammunisjon, er Boxerhetter enerådende. Hylser for Boxerhetter er lettere å lade om enn hylser for Berdanhetter fordi hullet i sentrum av hylsene gjør det enklere å dytte ut brukte tennhetter. Hylser beregnet for Berdanhetter kan modifiseres for bruk med Boxerhetter.

Diametre for Boxer tennhetter[rediger | rediger kilde]

Store (øverst) og små (nederst) Boxer tennhetter for pistolpatroner. Fra venstre: avfyrt, ny og sett fra innside (med ambolten synlig)

Moderne Boxer tennhetter kommer i flere varianter der forskjellene er den fysiske størrelsen, den eksplosive ladningen inne i tennhetten og hvor hardt anslag tennhetten må få for å antenne.

  • 0,175" (4,45 mm) for small pistol (SP)/små pistolpatroner, og en tykkere og kraftigere variant for small rifle (SR)/små riflepatroner.
  • 0,209" (5,31 mm) tennhetter for hagler.
  • 0,210" (5,33 mm) for large rifle (LR)/store riflerpatroner, og en tynnere eller mykere hette for large pistol (LP)/store pistolpatroner.
  • 0,315" (8,00 mm) 12,7 tennhetter, brukes blant annet til patroner for M2 Browning.

Hovedforskjellen mellom tennhetter for pistolpatroner og riflepatroner er at hettene for riflepatronene er hardere/kraftigere bygget for å tåle det kraftigere anslaget fra tennålen og takle det høyere trykket som oppstår når patronen avfyres. Dessuten kan patroner for rifler ha behov for en kraftigere flamme for å antenne kruttet. I tillegg kommer tennhetter i vanlig- og magnumutgaver.

F.eks. bruker 7,62 x 51/.308 Winchester og 7,62 x 63/.30-06 Springfield large rifle (LR) tennhetter, mens 5,56 x 45/.223 Remington bruker small rifle (SR) tennhetter.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Tennhetter brukes i patroner og granater, tidligere ble perkusjonshetter brukt også i landminer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grant, Ford, Walton (2008). «Skytevåpen». I Erik Braathen. Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 16. ISBN 9788204135070.