Kaliumklorat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Egenskaper

Generelt

Navn Kaliumklorat
Atomstruktur The crystal structure of potassium chlorate
Diagram The structure of the ions in potassium chlorate
Kjemisk formel KClO3
Utseende Hvitt krystallisk pulver

Fysiske

Molmasse 122,55 g/mol
Smeltepunkt 356 °C
Kokepunkt ~400 °C dekomp.
Densitet 2,32 kg/dm3
Løselighet i vann 73 g/dm3 (20 °C)

Struktur

Geometrisk koordinasjon UV
Krystallstruktur UV

Sikkerhet

Opptakelse
Innånding
Hud
Øyne

Beslektede forbindelser

Andre Anioner Kaliumbromat

Kaliumjodat

Andre Kationer Ammoniumklorat

Natriumklorat

Beslektede forbindelser Kaliumklorid

Kaliumhypokloritt

Kaliumkloritt

Kaliumperklorat

Med mindre annet er gjengitt, er måleverdiene oppgitt for stoffets standardtilstand (ved 25°C, 250 kPa)

Kaliumklorat er en kjemisk forbindelse bestående av kalium, klor og oksygen, med den kjemiske formelen K[ClO3]. I ren tilstand er det et hvitt, krystallisk pulver. Det er det mest vanlige kloratet i industriell bruk, og man finner det vanligvis i godt utstyrte laberatorier. Det er brukt:

Kaliumklorat var en hovedingrediens i tidlige utgaver av skytevåpens utløsermekanisme for patroner. Det er de den dag i dag, med unntak av de tilfellene hvor det er erstattet med kaliumperklorat.

Kaliumklorid bør behandles med forsiktighet. Det er lett reaktivt, og kan i enkelte tilfeller spontant eksplodere hvis det blandes med mange lettantennelige materialer. Kaliumklorat er brukt i enkelte kruttoppskrifter, da hovedsakelig som erstatning for det noe svakere natriumnitratet.

Klorat-basert krutt er mer effektivt enn tradisjonelt krutt, og er mindre utsatt for vannskader. Det er imidlertid ekstremt ustabilt, spesielt i nærheten av svovel, og er langt dyrere enn tradisjonelt krutt. Kloratbasert krutt må bare brukes i utstyr beregnet for det; å trosse denne forholdsregelen er en vanlig årsak til ulykker.

I kombinasjon med andre materialer, kan kaliumklorat bli høyeksplosivt. Det vannabsorberende og noe svakere natriumklorat benyttes noen ganger som et tryggere og rimeligere alternativ til kaliumklorat.

I skolesammenheng benyttes ofte kaliumklorat i labforsøk for framstilling av oksygengass. Det er langt billigere å framstille gassen på denne måten, enn for eksempel å måtte ha en egen kryo-beholder eller høytrykksbeholder i laberatoriet. Kaliumklorat lar seg lett dekomprimere under oppvarming hvis det blir tilsatt en katalysator, i dette tilfellet typisk mangan(IV)oksid (MnO2). Dette blir ganske enkelt plassert i en erlenmeyerkolbe og varmet over gassbrenneren. Hvis kolben er utstyrt med propp med slange koblet til, kan varm oksygen bli trukket ut. Reaksjonsligningen ser slik ut:

2KClO3(s) → 3O2(g) + 2KCl(s)

Av sikkerhetsmesige årsaker er det påkrevd med helt rent laberatorieutstyr og nøye kontroll med temperaturen. Smeltet kaliumklorat er et ekstremt kraftig oksidasjonsmiddel, og vil kunne uten forvarsel reagere med mange helt vanlige stoffer. Det har forekommet at flytende klorat har forårsaket eksplosjoner da det har kommet i kontakt med gummi- eller plastslangen som er benyttet i forsøket, likeså når det har kommet i kontakt med tetningsfett av hydrokarboner. Til og med urenheter i kaliumkloratet selv kan forårsake problemer. Når man arbeider med en ny forsendelse av kaliumkarbonat, er det tilrådelig å ta en liten prøve (~1 gram), og varme den kraftig opp på en glassplate. Forårsakes en liten eksplosjon, indikerer det at kloratet er forurenset, og ikke bør benyttes videre. Natriumklorat blir brukt i oksygenforsyningssystemet i fly, og har vært årsaken til minst ett flykrasj. En brann i romstasjonen MIR var også forårsaket av dette stoffet.

Kaliumklorat blir også brukt som et plantebekjempende middel. I Finland blir det solgt under navnet Fegabit. Finland benytter også kaliumklorat som hovedingrediens, anslagsvis 60 %, i en raffinert utgave av Molotov Cocktails.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok