Pistong (våpen)
En pistong er en hul knast eller sylider på et skytevåpen med perkusjonslås. Tennhetta plasseres på pistongen, og når hanen detonerer virkestoffet passerer stikkflammen ned gjennom den hule pistongen og antenner kruttet i kammeret. En pistong må derfor være solid nok til å tåle gjentatte slag fra en hane, og samtidig liten nok til at tennhetter kan lages i en praktisk størrelse.
Pistongen ble oppfunnet sammen med tennhettene av presten Alexander Forsyth for å konvertere sine gamle hagler med flintlås.[1] De første pistongene så ut som små parfymeflasker og inneholdt knallkvikksølv. Hanen traff et lite stempel som utløste virkestoffet. Senere ble hele systemet forenklet til en klump av jern sveiset til kammeret, med en enkelt hull for stikkflammen. Fordi selve pistongen ble utsatt for stadige slag med hanen og varmen fra tennhetta måtte pistongen byttes en gang i blant. De var derfor utstyrt med en skrue i enden, slik at de enkelt kunne byttes ut når de ble skadet eller slitt ut.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Grant, Ford, Walton (2008). «Skytevåpen». I Erik Braathen. Våpen – blankvåpen, rustninger og skytevåpen gjennom 4000 år. Oslo: N.W. Damm & Søn. s. 16. ISBN 9788204135070.
- ^ Wilkinson, H. (1841). «Miscellaneous experiments». Engines of War: Or, Historical and Experimental Observations On Ancient and Modern Warlike Machines and Implements. London: Longman, Orme, Brown, Green & Longmans. s. 256.