Tariq Aziz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tariq Aziz (arabisk: طارق عزيز‎; Ṭāriq ʿAzīz; syriansk: ܜܪܩ ܥܙܝܙ, født 1936 i Tell Keppe i Irak, opprinnelig navn ميخائيل يوحنا Mīḫāʾīl Yūḥannā) var tidligere utenriksminister i Irak og viseministerpresident. Han var som kaldeisk-katolsk det eneste kristne medlem av Saddam Husseins styre i Irak. Han var en av Saddam Husseins mest fortrolige medarbeidere, de var sammen i Baathpartiet fra 1950-årene, da partiet ennå var forbudt.

Han ble informasjonsminister i 1974, og i 1977 ble han medlem av det revolusjonære kommandoråd.

Saddam Hussein utnevnte i 1979 Aziz til en av de tre viseministerpresidenter. I 1980 ble han av en iraner utsatt for et håndgranatattentat, som han overlevde. I 1983, under Irak-Iran krigen, ble han utnevnt til utenriksminister.

Denne post forlot han i 1991, men fortsatte som viseministerpresident helt til 2003, da Saddam Husseins styre falt etter Invasjonen av Irak. I denne periode ble han mest kjent som Iraks ansikt utad. En tid gikk det rykter om at han var blitt drept. Han avkreftet disse ved å innkalle til pressekonferanse. Siden overga han seg selv til amerikanerne og ble 24. april 2003 ble satt i Camp Cropper, et fengsel i Bagdad. I oktober 2010 ble han dømt til døden av det irakiske rettsvesen.