Tarer
| Tarer | |
|---|---|
 Utbredelse av tareskog |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Laminariales Migula, 1909 |
| Norsk(e) navn: | tarer, kelp |
| Hører til: | brunalger, alger, planter |
| Antall arter: | 123 |
| Habitat: | hav |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
Tarer er en gruppe brunalger som utviklet seg senere enn grønnalger og rødalger.
Når man snakker om tare, mener man ofte spesielt slekten Laminaria som er en undergruppe av tarer. Noen av de største algeartene hører til denne gruppen, blant annet fingertare, stortare, sukkertare, draugtare og butare som alle er vanlige i Norge, og kjempetare som ikke fins i Norge.
De danner såkalte tareskoger i grunt, klart vann dit sollyset når, og trenger næringsrikt vann på under 20°C. I varme somre kan større områder med tare dø ut, som da sukkertaren ble borte fra kysten av Skagerrak på tidlig 2000-tall. Tarene er blant de mest voksevillige planter man kjenner og gjenveksten er ofte rask. Av og til nedbeites tareskog av kråkeboller, her til lands de de fra Drøbak som har spist stortare.[1]
Tarene ble før høstet og (ofte som tangmel) brukt som dyrefor eller gjødsel for jordforbedring. Taren har også blitt brent og brukt i produksjon av glass. Taren tar opp jod og har fra 1800-tallet vært brukt for å utvinne joden. Enkelte (som stortaren) inneholder mye alginsyre (stivelse) og høstes for å utvinne alginat. Den brukes også som levende rensere av næringssalter fra fiske- og skalldyroppdrett, og alginatet i levende tare binder tungmetaller (bly, kobber og kadmium).
Taren formerer seg oftest ved at den vinterstid sprer ut sporer fra sporeplanten (sporofytt), som er den man ser i vannet. Sporene fester seg til bunnen, der det utvikles som små uanselige kjønnsplanter (gametofytt), hann eller hunn. De befruktes etter et par uker og babytaren kommer etter noen uker deretter. Den er gjerne festet med flere kroker (heptar) og har en stilk (stipes) der bladet (lamina) er festet. Nytt blad vokser gjerne ut hvert år, og vokser raskt (opptil 3-4 meter) på ettervinter og vår.
Tarens kjønnsplanter kan kultiveres i laboratorium og festes til tauverk i vannet. Tare fra Kina (kombu, wakame og nori) utgjør det meste av verdens årlige produksjon på 14 millioner tonn av makroalger. Her til lands høstes den ville stortaren for å lage alginat, men er uegnet til dyrking da den ikke fester seg til tau og rep, slik fingertaren gjør.[2]
[rediger] Referanser
 |
Commons: Kategori:Laminariales – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Laminariales – detaljert artsinformasjon |
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
