Naturtilstand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Naturtilstand er et begrep innen politisk filosofi brukt i i tilknytning den såkalte kontraktteorien for å beskrive en hypotetisk tilstand der det ikke eksisterer noen statsmakt.

Ulike synspunkter[rediger | rediger kilde]

Hobbes tilnærming[rediger | rediger kilde]

Begrepet ble introdusert på 1600-tallet av filosofen Thomas Hobbes i boka Leviathan, utgitt i 1651. Naturtilstanden er i følge Hobbes, preget av en "alles krig mot alle". I denne tilstanden har enhver person en naturlig rett til å gjøre hva som helst for å forsvare sin egen frihet og sikkerhet.

Hobbes postulerer at det i naturtilstanden ikke finnes rettferdighet og urettferdighet, da disse begrepene kun kan eksistere hvis det finnes en stat. Hvis det ikke finnes en stat, finnes det ikke noen lover, og derfor er det ikke mulig å definere rett og urett, i følge Hobbes.

Hobbes løsning på denne situasjonen er at menneskene inngår en samfunnskontrakt der de avgir sin makt til en eneveldig fyrste.

Historisk sett må Leviathan ses på bakgrunn av den engelske borgerkrigen.

Lockes syn på naturtilstanden[rediger | rediger kilde]

John Locke drøfter naturtilstanden i verket Second Treatise on Civil Government, publisert i 1690, kort tid etter “den ærerike revolusjonen“. John Locke har et mer positivt syn på naturtilstanden. Som en skapning skapt av Gud i hans bilde var ikke mennesket, selv i naturtilstanden, et vilt dyr. For Gud hadde gitt det fornuft og samvittighet. Derfor er Lockes syn på naturtilstanden svært forskjellig fra Hobbes syn. Men til tross for det, var fravær av slike elementer som styresett eller borgerlig orden til så stor skade for mennesket at Locke trodde individene sluttet seg sammen frivillig for å danne samfunn.

Rousseaus filosofi[rediger | rediger kilde]

Hobbes syn ble også utfordret av Jean-Jacques Rousseau, som pekte på at Hobbes ikke tok hensyn til at mennesker var sosiale vesener. Han mente at menneskene var født gode og at deres dårlige adferd var et resultat av sivilisasjonen, spesielt sosiale hierarkier, eiendom og markeder.

Se også[rediger | rediger kilde]