Stockholmsyndromet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere.

Det er et psykologisk fenomen, der forbryteren og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor dem som forsøker å redde dem ut av situasjonen, nemlig politiet. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er politi og myndigheter, som nekter å etterkomme forbryterens krav, som setter gislenes sikkerhet på spill. I de periodene politiet ikke forhandler med gisseltakeren, blir det tid til samtaler mellom ofre og overgriper. Det snakkes om familie, om barn, om gleder og bekymringer. Slik knyttes det følelsesmessige bånd, og etter hvert får alle parter en felles interesse av å komme ut av krisen uten at noen blir skadet. I utgangspunktet er relasjonen mellom forbryter og offer preget av et maktforhold i disfavør offeret, men gjennom å nærme seg forbryteren og ta dennes perspektiv oppstår en følelse av at maktforholdet jevnes ut.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer av et bankran av Kreditbanken på Norrmalmstorg, sentralt i Stockholm i 1973. Etter seks dager (23. til 29. august) som gisler i banken motsatte flere av gislene politiets forsøk på frigjøring, og nektet å vitne mot ranerne i den påfølgende rettssaken.

Ranet av Kreditbanken på Norrmalmstorg[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norrmalmstorgranet

23. august 1973 forskanser raneren Janne Olsson seg i banken på Norrmalmstorg i Stockholm. Han har tatt tre bankansatte som gisler, og krever at politiet skal løslate en gammel cellekompis, Clark Olofsson, og føre ham til banken. Samtidig krever han 3 millioner kroner, en bil og fritt leide. For første gang i svensk mediehistorie overfører fjernsynet gisseldramaet direkte, og lamslåtte TV-tittere kan følge dramaets gang fra sofakroken. Politiet slipper Clark Olofsson inn i banken, og lover å innfri de andre kravene også. Når Clark Olofsson ankommer banken, oppdager han ytterligere en bankansatt som har gjemt seg i lokalene og som også blir tatt som gissel. Clark Olofsson fikk som oppdrag av politiet å prøve å løse konflikten innenfra, men det tok ikke lang tid før det ble stilt spørsmål ved hvilken side Olofsson egentlig stod. Når raneren ber om å få ta med seg to av gislene, sier politiet stopp og konflikten låser seg.

Janne Olsson truer med å henge gislene dersom politiet går til aksjoner. Forbryterkompis Clark Olofsson forteller dessuten på telefon inne fra banken at Olsson går med sprengstoff på seg og er innstilt på å blåse hele banken i lufta om nødvendig. Sveriges Radio intervjuer også et av gislene over telefon. Trass i truslene fra raneren, kan hun forsikre lytterne om at alle har det bra. – Jeg stoler på disse guttene, sier hun, – det er politiet jeg ikke stoler på. Hun sier at hun og en annen av kvinnene er villige til å bli med Janne Olsson dersom han slipper ut av banken. – Jeg kunne reist hvor som helst i verden med ham, sier hun. – Folk tror vi sitter livredde i en krok her inne og skjelver, men det er ikke sant. Vi prater hyggelig sammen, og i dag spilte vi et slag bondesjakk!

Etter seks dager når dramaet sitt klimaks i det politiet bestemmer seg for å føre inn gass i bankhvelvet der ranerne og gislene befinner seg. Ranerne gir opp og blir tatt hånd om av politiet. Det viser seg etterhvert at bankranet har vært iscenesatt for å frigjøre Clark Olofsson fra fengsel, men Olofsson får ingen straff for ranet. Olsson dømmes til 10 års fengsel.

I ettertid har det vennskapelige forholdet som oppstod mellom gisler og gisseltaker på Norrmalmstorg i 1973, fått navnet Stockholmsyndromet. Kriminologen og psykiateren Nils Bejerot assisterte politiet i det seks dager lange ranet, og brukte begrepet Norrmalmstorgssyndromet i en nyhetssending i sin forklaring på det som hadde hendt. Utenfor Sverige ble dette oversatt til Stockholmsyndromet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]