Norrmalmstorgranet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kreditbanken på Norrmalmstorg
Tau ble som anvendt i ranet

Norrmalmstorgranet var et ran og gisseldrama 23. til 28. august 1973 på daværende Kreditbanken ved Norrmalmstorg i Stockholm. Det bidro til Clark Olofssons berømmelse og i ettertid skulle Nils Bejerot gi navnet stockholmssyndromet på en aspekt av gislenes opplevelser.[1]

Dramaets forløp[rediger | rediger kilde]

Ranet begynte med at en fange, Jan Erik «Janne» Olsson, på permisjon gikk inn på Kreditbanken ved Norrmalmstorg i Stockholm sentrum den 23. august 1973. Politi ble tilkalt og gikk inn i banken. Olsson var bevæpnet med en maskinpistol, som en av politimennene ble såret i hånden av.

Olsson tok tre kvinner og en mann av bankpersonalet som gisler og krevde at Clark Olofsson skulle føres til ham. Hans kravliste inneholdt videre: Tre millioner kroner, skuddsikre vester, hjelmer, to pistoler og en fluktbil. Olofsson ble hentet av politiet på fengslet i Norrköping og ble sluppet inn i banken. Der var det ytterligere en banktjenestemann sammen med gislene.

De fire gislene var Birgitta Lundblad (31), Elisabeth Oldgren (21), Kristin Enmark (23) og Sven Säfström (24).

Ranerne og gislene barrikaderte seg siden i bankens hvelv. To politimenn lykkes med å komme seg inn og lukke hvelvdøren. Den 26. august boret politiet hull i taket, og førte ned et kamera og siden, den 28. august, for å slippe inn gass i hvelvet. For å hindre politiet fra å anvende gass ble gislene perioder tvunget til stå langs veggene med tau rundt halsen, slik at de ville kveles dersom søvngass ble sprøytet inn. To ganger skjøt Olsson opp gjennom hullet og andre gangen ble en kriminaltekniker truffet i hånden og i ansiktet.

Ved to tilfeller snakket Olofsson, Olsson, samt to av gislene med daværende statsminister Olof Palme.

Dramaet ble avsluttet i og med att politiet satte inn gass. Ingen av ranerne eller gislene ble skadd.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ – Jeg satt ved siden av en skarpskytter – aftenposten.no
  2. ^ Nils Bejerot Strategin i sexdagarskriget vid Norrmalmstorg