Stein Viksveen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stein Viksveen
Født9. nov. 1939[1]Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
SøskenThor Viksveen
NasjonalitetNorge

Stein Ingemann Viksveen (født 9. november 1939) er en norsk journalist. Han ble siktet for spionasje for DDR i 1999 (Viksveen-saken), men saken ble henlagt «etter bevisets stilling». Han er bror av tidligere sjefredaktør Thor Viksveen i NTB.

Viksveen begynte sin journalistkarriere i Bonn i 1962. Senere ble han fast tilknyttet Arbeiderbladet. Han jobbet i den tyske radiokanalen Deutschlandfunks norske redaksjon i perioden 1966–1973, med base i Köln og var de siste seks år redaktør for sendingene. Viksveen var ansatt som utenriksmedarbeider i Stavanger Aftenblad fra 1973 og Europa-korrespondent i Paris og Brussel siden 1988.

Han var formann i den norske avdeling av Amnesty International i perioden 1984-1985.

I november 1999 ble han siktet for spionasje til fordel for DDRs etterretningsorganisasjon Stasi. Det ble hevdet at han under dekknavnet «Lanze» gjennom mange år hadde forsynt Stasi med informasjon. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling i november 2001.[2][3] Riksadvokaten fant at Viksveen har hatt kontakt med Stasi, og at han har overlevert en lang rekke opplysninger eller dokumenter, men at det ikke kunne bevises at disse inneholdt hemmelige opplysninger[4] Den tidligere HVA-sjefen Werner Großmann skrev i sine memoarer i 2004 at «i 1962 forplikter nordmannen Stein Viksveen, alias agent 'Lanze', seg til å samarbeide med oss. Han er journalist i Deutschlandfunk i Köln og utenrikskorrespondent for avisen Stavanger Aftenblad. Som korrespondent i Brussel har han adgang til mange innflytelsesrike personer, og han leverer informasjon frem til 1989, ved å fritte ut sine kilder».[5]

Viksveen debuterte som forfatter i 1973 med DDR i dag. I 2002 ga han ut Kodenavn Lanze - en tenkt spion, som omhandler spionsiktelsen mot ham selv. I Fienden som forsvant fra 2004 er Viksveen-saken, Furre-saken og Krekar-saken eksempler på hvordan det norske overvåkingspolitiet møter det nye verdensbildet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1973 DDR i dag (sakprosa)
  • 1987 Noas ark – Norge og utfordringen (sammen med Annette Thommessen) (sakprosa)
  • 2002 Kodenavn Lanze – en tenkt spion (sakprosa, Tiden)
  • 2004 Fienden som forvant - Hemmelige tjenester i møte med et nytt verdensbilde (sakprosa, Tiden)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]