Spiceworld - The Movie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spiceworld - The Movie
Orig. Spice World
Nasjonalitet Britisk
Sjanger Musikk - Komedie
Regissør Bob Spiers
Produsent Uri Fruchtmann
Barnaby Thompson
Manus Kim Fuller
Jamie Curtis
Medvirkende Spice Girls
Musikk Paul Hardcastle
Sjeffotograf Clive Tickner
Klipp Andrea MacArthur
Filmselskap Icon Entertainment International
Utgitt 15. desember 1997 (UK)
23. januar 1998 (USA)
6. februar 1998 (Norge)
Lengde 93 min
Aldersgrense 7 år (1998)
Budsjett $25 millioner [1]
Totalomsetning $77 millioner [2]
IMDb-profil
Medietilsynet

Spiceworld - The Movie (originaltittel: Spice World) er en britisk musikk-komedie fra 1997 regissert av Bob Spiers. Filmen handler om popgrupa Spice Girls og deres opplevelser mens de ferdes rundt om i London i en klassisk to etasjes London-buss, malt om til det engelske flagget. I løpet av fem dager har de putekrig, blir intervjuet av sjuskete reportere, møter romvesener, overnatter i et spøkelsesgods og jages av paparazzier. Det hele kulminerer med en konsert i ærverdige Royal Albert Hall. Handlinga har en halvdokumentarisk stil og er krydret med de fleste av gruppas hits. Den er inspirert av Beatles-filmen A Hard Day's Night fra 1964.[3] Filmen hadde premiere like etter at albumet Spiceworld ble lansert. På nyåret startet de Spiceworld Tour, som var en omfattende turne som strakk seg fra februar til september.

Ved siden av medlemmene i gruppa medvirker flere britiske og amerikanske celebriteter i filmen. Blant dem Roger Moore, Meat Loaf og George Wendt.

Filmen ble jevnt over dårlig mottatt av kritikerne og ble totalslaktet av flere, blant dem toppkritikeren Roger Ebert. Til tross for dette så ble den en publikumsmessig suksess.[2]

Bandmedlemmene ble tildelt en Razzie Awards i klassen «verste kvinnelige hovedrolle». Filmen ble nominert i ytterligere seks kategorier, og i 2005 ble den nominert i klassen «verste musikal i løpet av de 25 år som Razzie Awards har eksistert».[4]

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Spice Girls. Her fra gjenforeningsturneen i 2008.

Spiceworld ble i all hovedsak innspilt i London, i løpet av 43 dager sommeren 1997.[5][1] Budsjettet var på $25 millioner.[1]

Det oppstod stridigheter rundt filmen like før premieren i Storbritannia da det ble kjent at musikeren Gary Glitter var blitt arrestert for besittelse av barneporno. Glitter hadde en liten cameo-rolle i filmen og flere tok til orde for å klippe ham ut av. Det endte med at scenen han medvirket i ble redigert vekk like før premieren.[6]

Norge

Den hadde premiere på norske kinoer den 6. februar 1998 og ble lansert på video (VHS) den 13. mai (leievideo og kjøpevideo).[7]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk jevn over dårlige kritiker, noe som gjenspeiles i at den kun har fått 29 % på Rotten Tomatoes (2013)[8] og 32 % på Metacritic.[9] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den en halv stjerner (av fire) og totalslaktet den.[10] Han førte den senere opp på sin liste over hans mest hatede filmer.[11] Til tross for dårlige kritikker ble den meget godt mottatt av San Francisco Chronicle som skrev: «Girls just wanna, they really, really wanna have fun. And they do in "Spice World," a joyous, hilarious send-up of rock star pretensions and an enchanting celebration of "girl power" in pop culture».[12] Også kritikerne i San Francisco Examiner, Variety, og The New York Times var mest positiv i sin omtale. Hardest medfart fikk den av kritikerne i Washington Post, The New Yorker, Dallas Observer og Chicago Sun-Times.[13]

Den fikk noe bedre mottakelse i Norge enn utlandet.[14] Blant annet så gav VGs anmelder den terningkast fire og skrev følgende: «Spice World er renhekla stjernedyrkelse av Posh, Sporty, Scary, Ginger Baby - alle med Spice til etternavn. Det er proft, energisk og underholdende!».[15] Dagbladets anmelder gav den terningkast tre og skrev blant annet at: «Ablegøyene er strengt tatt ingenting seere over 14 ler seg i hjel av. Men selvironien legger et forsonende skjær over prosjektet. Spice Girls er ikke selvhøytidelige. I alle fall ikke på film».[3] Aftenposten skrev at: «det rykker i rytmefoten både titt og ofte. Og muntrasjonsmusklene får mosjon».[14]

Publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en publikumsmessig suksess da den innbrakte $77 millioner på verdensbasis,[2] hvorav $29 millioner i USA og $18 millioner i Storbritannia.[16] Produksjonskostnadene var på $25 millioner.[1]

I tillegg til dette innbrakte den drøyt $20 millioner på video i løpet av 1998.[2]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Cameo-roller

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]