Fantorangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fantorangen
Rollefigur i NRK
Alias(er)Orangufanten (2002–2007)
ArtBlanding av orangutang og elefant
KjønnIngen (kjønnsnøytral)[1]
FamilieFantus (søsken)[2]
StemmeBerit Nermoen (2007–2015)
Miriam Jacobsen (2015–2018)
Inger Gundersen (2018–d.d.)
Skapt avEndre Skandfer og Stig Saxegaard

Fantorangen (inntil 2007: Orangufanten) er en TV-figur kjent fra NRK. Figuren dukket første gang opp i 2002 i en vignett til NRK barne-TV, og ble i 2007 omskapt til en dukke som har vært en del av en rekke ulike barne-tv-sendinger.[3] Som en følge av suksessen er det blitt laget både musikkvideoer, bøker og lisensprodukter med Fantorangen, og den har opptrådt på ulike festivaler og andre kulturelle tilstelninger.

Fantorangen Lillestrøm
Fantorangen var med på NRKs sommersatsing Sommertoget i åtte uker i 2017, i form av en kroppstor drakt. Her drukner den nesten i folkehavet på Lillestrøm stasjon under Sommertogets besøk 25. juli.

Dukken har blitt ført av Berit Nermoen fra 2007, Miriam Jacobsen fra 2015[4] og Inger Gundersen fra 2018.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fantorangen ble opprinnelig kalt Orangufanten og var en blanding av en orangutang og en elefant. Fantorangen har sagt at faren var en orangutang.[6] Orangufanten ble skapt i perioden 2001 til 2002 av Endre Skandfer ved Qvisten Animation som en av karakterene til en vignett til NRK barne-TV med premiere i 2002.[3]

Senere ble figuren redesignet og omdøpt til Fantorangen i anledning lansering av TV-kanalen NRK Super. Fantorangen ble gitt sin nåværende form i 2007 av Stig Saxegaard ved Qvisten Animasjon i forbindelse med et nytt sett med animerte vignetter.

Dukkeversjonen ble i 2007 utviklet av NRKs systue med hjelp av billedkunstner Tiina Suhonen, basert på designet fra vignetten.[7][8]

Den 1. desember 2007 debuterte Fantorangen med sitt eget program for barn mellom to og fire år i forbindelse med lanseringen av den nye kanalen NRK Super.[9] Programmet gikk syv dager i uken, varte 30 minutter og Fantorangen hadde typisk to til tre innslag på til sammen rundt tre minutter mellom innkjøpte serier.

Etterhvert ble Fantorangen også trukket inn som programvert i ordinære Barne-TV-sendinger i helgene, og på hverdagene sommerstid. I januar 2010 fikk den i tillegg til morgensendingene også sitt eget program hver dag siste halvtimen før Barne-TV. Avgjørelsen var omdiskutert siden programmet da skjøv Drømmehagen ut av sendeskjema;[10] Drømmehagen var et populært program for de aller minste barna. Det viste seg imidlertid at seertallene på kort tid ble doblet.[7]

I juni 2015 lanserte NRK Super nye episoder av Fantorangen. Da var de tidligere episodene sendt i reprise i to år, og redaksjonen ønsket nye. Dukken ble da laget helt ny, slik at den skulle være enklere å styre. Miriam Jacobsen tok over som dukkespiller, og mange andre sentrale roller i Fantorangen-redaksjonen var byttet ut. Dessuten var Fantorangen nå tatt ut av et virtuelt studio og plassert på «rommet» til Fantorangen.[4]

I 2018 fikk Fantorangen er ny revitalisering gjennom Inger Gundersen som ny dukkespiller. Samme år ble Sondre Lerche hentet inn for å skrive fem nye låter til figuren.[11] I 2020 fikk serien en omfattende satsning gjennom barne-dramaserien Fantorangens verden, der Fantorangen bor sammen med sine venner Pivi og Fantus, og støter på små og store utfordringer.[12] Fantorangens verden vant Gullruten 2023 i klassen beste rekvisitt ved Guro Dale og Katharina M. Dahl.[13] Den har også vært nominert til Gullruten 2021 i klassen beste grafiske design ved Rune Røsting.[14] I 2023 ble albumet Fantorangens verden utgitt, et album som ble nominert til Spellemannprisen 2023 i klassen barnemusikk.[15]

I James Bond-filmen No Time to Die fra 2021 ser Mathilde på Fantorangen på TV mens James Bond lager frokost til henne.[16]

I TV-programmet Maskorama kom Fantorangen på 7. plass. Den var utkledd som «Snøroboten». Inger Gundersen var stemmen og dukkeføreren av Fantorangen under sangkonkurransen. Kun 2 av over 10 000 mennesker i VGs gjettekonkurranse gjettet at det var Fantorangen inni kostymet.[17] Det er ikke kjent hvor mange som gjettet riktig i det offisielle spillet hos NRK.

Karakterutvikling[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig skilte Fantorangen seg fra de fleste andre barneteaterfigurer med sin litt rampete og underfundige stil. Dette ble ytterligere fremhevet da den kom til Barne-TV, hvor målgruppen var litt eldre barn (3-8 år). Men da Fantorangen fikk sitt eget program for de aller minste i Barne-TV, ble den gitt en snillere og mer ufarlig fremtoning. Den nye stilen skulle være mer pedagogisk.

Univers[rediger | rediger kilde]

I starten bodde Fantorangen i en undervannsbåt i havet. Den fortalte gjerne historier om sitt opphav i jungelen, og om opplevelser med venner i sjøen. På denne tiden ble favorittmaten introdusert, noe den kalte for sjøbanan.

I Barne-TV var Fantorangen ute av undervannsbåten, og ble med programlederne i deres miljø både i studio og utendørs. Det hendte også at den i sitt eget program var på ekspedisjoner til både butikken, brannstasjonen og dyrehagen.

Det store skiftet som kom med det nye programmet i 2010 førte også til markant endrede omgivelser. Borte var undervannsbåten, og isteden var det en slags karibisk pirat-atmosfære med jungel og sjørøverskute. Dette fikk imidlertid begrenset varighet, og ble i 2011 erstattet av en enklere scenografi basert på et rede som Fantorangen bor i.

Bifigurer[rediger | rediger kilde]

Eddi[rediger | rediger kilde]

Eddi er Fantorangens lille bamse som hverken snakker eller beveger seg.[18] Den tillegges ord og handlinger av Fantorangen, som også liker å skylde på Eddi når noe er galt. Eddi har to fettere som heter Beddi og Feddi, og det hender at de besøker Fantorangen alle tre.

Da Fantorangen bodde i undervannsbåten, hendte det at den snakket om Haifinn, som var et litt skummelt bekjentskap. Etter miljøskiftet til jungelen og sjørøverskipet ble denne rollen overtatt av Kaptein Enøye, som blant annet kidnappet Eddi, så Fantorangen måtte redde ham.

Pivi[rediger | rediger kilde]

Pivi, halvt yeti og halvt kivi, bor sammen med Fantorangen.

Pivi sin stemme er gitt av Haakon Strøm.[trenger referanse]

Tante Liss[rediger | rediger kilde]

Tante Liss er Pivis tante.

Tante Liss' stemme er gitt av Ingunn Thon.[trenger referanse]

Fantus[rediger | rediger kilde]

Fantus, Fantorangens småsøsken[19], dukker for første gang opp i programmet Minibarna i 2019. I 2021, i første episode av Fantorangens Verden, avsløres det at Fantorangen og Pivi finner Fantus i et egg utenfor døren sin.[1]

Fantus har egne TV-programmer myntet på yngre barn enn Fantorangen, som Fantus og maskinene og Fantus og dyra, samt egne bøker også myntet på et yngre publikum.

Fantus' stemme er gitt ved Liv Gulbrandsen.[trenger referanse]

Kuraffen[rediger | rediger kilde]

Kuraffen er en blanding mellom ku og sjiraff. Kuraffen figurerer sammen med Fantorangen i Barne-TV-vignetten.

Utenfor TV[rediger | rediger kilde]

Fantorangens popularitet manifesterte seg tidlig i gjentatte medieomtaler, internett-baserte tilhengergrupper, og ønske om live-opptredener i ulike sammenhenger. Fantorangen har opptrådt på Reverock,[20] bokfest i operaen,[21] og ved flere andre tilstelninger i forskjellige byer på østlandet. Det er også blitt skapt mange lisensprodukter med Fantorangen, deriblant kosedyr, klær, sengetøy, ryggsekk, solbriller og puslespill.[22]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Fantorangen har spilt inn en rekke sanger, hvorav noen i form av musikkvideoer som er blitt sendt på NRK:

  • Nå er det sommer, (2009, komponist/tekstforfatter Bjørnar Løberg)
  • Godterisangen, (2009, komponist/tekstforfatter Bjørnar Løberg)
  • Pussesang, (2009, komponist/tekstforfatter Bjørnar Løberg)
  • Snibel Snabel, (2010, komponist John Vinge, tekstforfatter Berit Nermoen)
  • Sovesang, (2010, komponist John Vinge, tekstforfatter Berit Nermoen)
  • Ikke redd, (2010, komponist/tekstforfatter Berit Nermoen)
  • Vil du være vennen min, (2010, komponist John Vinge, tekstforfatter Berit Nermoen)
  • Er det morgen nå? (2018, komponist/tekstforfatter Sondre Lerche)
  • Opp på tå (2018, komponist/tekstforfatter Sondre Lerche)
  • Jeg er et rasende vesen (2018, komponist/tekstforfatter Sondre Lerche)
  • Vi roper det vi ser (2018, komponist/tekstforfatter Sondre Lerche)
  • Pang! Push poof pow pow ka-bang! (2018, komponist/tekstforfatter Sondre Lerche)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Til nå har følgende barnebøker blitt utgitt med Fantorangen som hovedkarakter:

  • Du er snabelgod, Fantorangen!, (2008, forfatter Berit Nermoen, illustratør Ksenia Movafagh)
  • Du må ikke gråte, Fantorangen!, (2008, forfatter Berit Nermoen, illustratør Ksenia Movafagh)
  • Du må rydde, Fantorangen! , (2008, forfatter Hilde Matre Larsen, illustratør Ksenia Movafagh)
  • Fantorangens myldrebok, (2008, skapt av Qvisten Animation)
  • Alle elsker Fantorangen, (2010, samling av de tre første bøkene)
  • Fantorangen leker med ball, (2012, forfatter Ingrid Marie Hafstad, illustratør Thomas Eklo Skaara)
  • Fantorangen får nye venner, (2012, forfatter Ingrid Marie Hafstad, illustratør Thomas Eklo Skaara)
  • Fantorangen går på do, (2017, forfatter Ulrik Eriksen, illustratør José Maria Cardona)
  • Fantorangen bader, (2020, forfatter Lars Mæhle, illustratør Paulina Mingiacchi)
  • Fantorangen feirer jul, (2021, Paulina Mingiacchi)
  • Fantorangen feirer bursdag, (2021, forfatter Lars Mæhle, illustratør Paulina Mingiacchi)
  • Fantorangen går på ski, (2021, forfatter Lars Mæhle, illustratør Paulina Mingiacchi)

Hørespill[rediger | rediger kilde]

NRK har per 2024 produsert tre serier hørespill med Fantorangen: Fantorangens lydmysterier (2022);[23] Fantorangens vitseshow (2023);[24] og Fantorangenfortellinger (2023) med Jonas Strand Gravli som fortellerstemme.[25]

Teater[rediger | rediger kilde]

I 2024 kom teaterforestillingen Fantorangen på teater, basert på TV-serien.[26]

Media[rediger | rediger kilde]

Fantorangen ble omtalt på baksiden av Aftenpostens aftenutgave en rekke ganger i 2008 og 2009, og en helside i Dagbladet ble dedikert til Fantorangen 15. april 2009.[27] Fantorangen har også figurert i lokalaviser,[28][29] ofte knyttet til ulike arrangementer der den har deltatt. I forbindelse med at Fantorangen skjøv ut Drømmehagen for de minste barna ble det opprettet grupper på blant annet Facebook, både for og mot Fantorangen.[30]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nye foreldreportalen.no». nye.foreldreportalen.no. Besøkt 10. februar 2023. 
  2. ^ Myhre, Nan Kristin (11. desember 2019). «Fantorangen får et småsøsken». NRK (norsk). Besøkt 3. desember 2022. «I den nye TV-serien Minibarna møter seerne ettåringer og Fantorangens småsøsken, Fantus.» 
  3. ^ a b Johansen, Øystein David (29. september 2017). «Startet Fantorangen-eventyret – tjener ikke en krone». VG (norsk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  4. ^ a b «NRK Super | Facebook». www.facebook.com. Besøkt 22. november 2015. 
  5. ^ «Fantorangen får nye låter – hør noen av de her!». Bergens Tidende (norsk). 1. oktober 2018. Besøkt 27. oktober 2022. 
  6. ^ «Jakten på Kiwi (12:20) – Fantorangens lydmysterier» (norsk). NRK Radio. 10. juni 2022. Besøkt 30. desember 2022. ««men du veit jo at pappa var en orangutang» (00:23)» 
  7. ^ a b Sæby, Inger-Marit Knap (28. januar 2010). ««Fantorangen» mer pop enn «Drømmehagen»». NRK (norsk). Besøkt 26. juli 2017. 
  8. ^ Johansen, Øystein David (14. oktober 2017). «Fantorangen-dukkemaker føler seg lurt av NRK». VG (norsk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  9. ^ Kristensen, Eivind (25. november 2007). «2-åringene skal TV-underholdes». Dagbladet (norsk). Besøkt 27. november 2022. 
  10. ^ Myhr, Kjell-Ivar (29. januar 2010). ««Drømmehagen»-protestene drøftes i Kringkastingsrådet». Dagbladet (norsk). Besøkt 27. november 2022. 
  11. ^ Bergmo, Tonje (28. september 2018). «Fantorangen spiller på nye strenger». NRK (norsk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  12. ^ «Fantorangens verden» (norsk). NRK TV. 17. juli 2020. Besøkt 27. oktober 2022. 
  13. ^ «Vinnerne av Gullrutens Fagpriser 2023». rushprint.no. 25. april 2023. Besøkt 25. april 2023. 
  14. ^ «Gullruten fagprisene 2021: De nominerte». rushprint.no. 16. april 2021. Besøkt 23. april 2023. 
  15. ^ «Dette er dei nominerte til Spellemannprisen». nrk.no. 29. februar 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  16. ^ Lode, Sindre Camilo (29. september 2021). «Fantorangen med i den nye James Bond-filmen». VG (norsk). Besøkt 27. oktober 2022. 
  17. ^ Christensen, Siri Berge; Tørmoen, Anna (23. oktober 2022). «NRK etter «Maskorama»-sjokk: – Det har vært noen skuffa detektiver». VG (norsk). Besøkt 24. oktober 2022. 
  18. ^ «Fantorangen» (norsk). NRK TV. 20. september 2017. Besøkt 24. august 2019. 
  19. ^ Myhre, Nan Kristin (11. desember 2019). «Fantorangen får et småsøsken». NRK. Besøkt 23. november 2023. 
  20. ^ Jensen, Sonia Anita (12. september 2010). «Folkefest på Reverock». Budstikka (norsk). Besøkt 27. november 2022. 
  21. ^ «Barnefest med Margrethe og Fantorangen». Bokklubben (norsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2014. Besøkt 15. mai 2011. 
  22. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 15. mai 2011. 
  23. ^ «Fantorangens lydmysterier». NRK Radio (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  24. ^ «Fantorangens vitseshow». NRK Radio (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  25. ^ «Fantorangenfortellinger». NRK Radio (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  26. ^ «Fantorangen på teater | Riksteatret». Riksteatret.Web (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  27. ^ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/pdf.php?pa=A&d=2009-04-15&p=29&read=1
  28. ^ Johansen, Dag Otter (19. desember 2008). «Gir Fantorangen liv». Budstikka (norsk). Besøkt 27. november 2022. 
  29. ^ Johansen, Frode (4. juni 2010). «Fant Fantorangen på Jevnaker». Ringerikes Blad (norsk). Besøkt 27. november 2022. 
  30. ^ Sæby, Inger-Marit Knap (28. januar 2010). «Fantorangen mer pop enn Drømmehagen». NRK. Besøkt 25. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fantorangen&oldid=24402252»