Katarina Sunesdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dronning Katarina av Sverige på samtidig gravminne fra Gudhem kloster
Katarinas gravkiste med kopi av gravsten i Gudhem klosters ruiner

Katarina Sunesdatter, født omkring 1215, siste gang nevnt i live 1251, død før februar 1253, var dronning av Sverige, gift med Erik Eriksson den lespete og halte.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Katarina var datter av Sune Folkesson og Helena Sverkersdatter (datter av kong Sverker den yngre). I 1244 giftet hun seg med kong Erik, men de fikk ingen barn.

Som de fleste samtidige, rike kvinner, interesserte Katarina seg også sterkt for kristendommen og hun donerte mange penger til klostre og kirker. Da kong Erik døde i 1250, dro den unge enke seg tilbake til cistercienserordenens nonnekloster Gudhjem i Västergötland. Hertil testamenterte hun hele sin formue i penger, mark og løsøre. Hun eide byen Söderköping og deler av Nyköping, og hun hadde gods i Västergötland, Småland, Sörmland og på Sjælland.

To år etter sin mann, døde hun i klosteret. Hun fikk en gravkiste, en tumba, av finkornet sandsten, inspireret av franske kongelige graver. På lokket ligger en bekronet skulptur som forestiller dronningen ventende på den ytterste dagen. Kisten finnes i dag på Historiska museet i Stockholm, og i Gudhems ruiners vestparti kan man se en støpt kopi fra 1964. Det finnes også en kopi i klostermuseet sammen med dronningens testamente med alle segl.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindqvist, Herman: Historien om alla Sveriges drottningar. Från myt och helgon til drottning i tiden, Norstedts, 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Helene Pedersdatter Strange 
Dronning av Sverige
Etterfølger:
 Sofia Eriksdatter