Snapphane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Snapphane var en betegnelse for geriljasoldater og partisaner1600-tallet i Norden. Denne perioden var kjennetegnet av brutale sammenstøt mellom sivilbefolkning og militære styrker der samfunnets verste elementer fikk slippe til. Betegnelsen kom av det tyske ordet «schnappen» som betyr oppsnappe(-fange), røve, og ble brukt på overfallsmenn og røverfolk. Mange ganger ble uttrykket brukt av militære på milits og friskyttere underlagt militær kommando på slutten av 1600-tallet.

Den skånske krigen[rediger | rediger kilde]

Snapphaner, på dansk kalt snaphaner og på svensk snapphanar, var mest vanlig under Den skånske krigen 1675-1679 – i norsk historie også kjent som Gyldenløvefeiden. På denne tiden opererte friskytterkorps i de østdanske områdene som besto av Skåne, Blekinge og Halland. Dette var ikke noe nytt, ettersom lokalmilits og friskyttere hadde kjempet mot svenskene fra gammelt av, og svenskenes fremferd var i de fleste hendelser usedvanlig brutal. Mange steder nektet svenskene å anerkjenne friskytterne som militære styrker og utsatte dem for brutale represalier. Liknende fremferd ble ikke sett fra danske-norsk side, enda disse styrkene mange ganger støtte på bondemilits og friskytterne, på svensk kjent som «frikårer».

Det finnes ulike definisjoner på snapphaner, og fra svensk side er fremholdt at en stor del ikke var mer enn røvere og kriminelle som var like beryktet blant lokalbefolkningen som de svenske soldatene selv. Skillet mellom friskyttere som hadde militære distinksjoner og snapphane som neppe var mer enn opportunistiske røvere, faller gradvis bort fordi krigføringen på 1600-tallet trengte mannskaper for å holde hærstyrkene ved like. Sivilbefolkningen måtte – mer eller mindre frivillig – avgi «bidrag» i form av matvarer, pengestøtte og materiell til hærstyrkene i sitt nærområde. Grensen mellom plyndring og mottak av avgivelser var derfor svært flytende.

Henrettelse[rediger | rediger kilde]

Den svenske krigsmakten benyttet brutale virkemidler i forsøket på å bekjempe snapphanene, som under krigen var ansett som ulovlige stridende og opprørere mot det svenske styret. Henrettelse var oftest den eneste form for avstraffelse. Hengning og halshogging var vanlige henrettelsesmetoder, men det ble også tatt i bruk mer ekstreme metoder som radbrekking og steile og hjul. Snapphaner kunne også bli grillet i hjel.

Den form for henrettelse som forbindes mest med snapphaner, var spidding på bål. Denne form for henrettelsesmetode var som regel ikke sanksjonert av overordnet myndighet og ble ofte utført av bondemilits og svenske soldater på egne initiativ.

De som ble spiddet, fikk en spiss trepåle stukket inn nederst i ryggraden og under huden langs ryggen helt til bak nakken mellom skuldrene. På den måte led man en grufull død som kunne ta mange dager, fordi man blødde ihjel under enorme lidelser. For å unngå at offeret skulle gli ned på pålen av egne vekt ble det lagt inn en løkke rundt nakken. Man kunne ri langs veiene i Skåne og se slike spiddede menn opphengt på påler. Kongen og de adelige overså slike handlinger, selv om det kom beretninger eksempelvis fra Magnus de la Gardie.

Norske snapphaner[rediger | rediger kilde]

Vi vet lite om norske snapphaner i norsk krigshistorie. Dersom det var nordmenn i Båhuslen, Jemtland og Herjedalen som var snapphaner ble de raskt glemt. Men fra Gyldenløvefeiden er det antydninger om at norske snapphaner hadde vært i kamp med svenskene selv om deres kamp var mindre intens og mer basert på å gi indirekte assistanse til de norske styrkene i form av rekognosering og spionasje.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hazelius, Kim (2006): De Kallades Snapphanar.. Bokpro Bjärnum, ISBN 91-89336-40-2
  • Blom, K. Arne; Moen, Jan (1987): Snapphaneboken
  • Lauring, Palle [1952] (1999): Danmark i Skåne. Stockholm: Berghs förlag, ISBN 91-502-1368-7
  • Herman Lindquist (1995): Historien om Sverige – storhet och fall. Norstedts Förlag, ISBN 91-1-301535-4
  • Olsson, Mats (2001): «Att icke understå sig att lämna sina hemman: Om bondeklassens frihet och adelns dominans i Skåne» i: Historisk Tidskrift, 2001 (1): 5–28. ISSN: 0345-469X.
  • Svensson, Sixten (2005): Sanningen om snapphanelögnen, ISBN 91-975695-1-8