Magnus Gabriel De la Gardie
| Magnus Gabriel De la Gardie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1622[1][2][3][4] Tallinn[3] | ||
| Død | 26. apr. 1686[2][3][4][5] (63 år) Venngarns slott[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, grunneier, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Ektefelle | Palatine Maria Eufrosyne av Zweibrücken[3][6] | ||
| Far | Jacob De la Gardie[3][7][8] | ||
| Mor | Ebba Magnusdotter Brahe[8] | ||
| Søsken | Christina Catharina De la Gardie Maria Sofia De la Gardie Jacob Casimir De la Gardie Axel Julius De la Gardie Pontus Fredrik De la Gardie | ||
| Barn | Catharina Charlotta De la Gardie[8] Gustaf Adolf De la Gardie Magnus Gabriel Graf de la Gardie | ||
| Nasjonalitet | Sverige[9] | ||
| Gravlagt | Varnhems kloster | ||
Magnus Gabriel De la Gardie (født 15. oktober 1622 i Reval i Estland, død 26. april 1686 på Venngarns slott nær Sigtuna) var en svensk greve, riksmarskalk, drost og dikter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Magnus Gabriel De la Gardie var eldste sønn av feltmarskalk Jacob De la Gardie og Ebba Brahe. Han var av den opprinnelig languedocske slekt De la Gardie, som var trådt inn i svensk tjeneste på 1500-tallet. Han studerte i Uppsala og i Leiden, og var også en tid i Frankrike.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter sitt franske utenlandsopphold og tilbake i Sverige deltok han i Torstensons krig og ble i 1645 oberst ved Livgardet. Han ble ansett som vakker, beleven, dannet og spirituell, og vant dronning Kristinas yndest, ble begavet med høye utmerkelser og store forleninger. Ifølge visse rykter, dog med all sannsynlighet falske, skal han ha vært dronningens elsker.
I 1646 reiste han som ekstraordinær ambassadør til Frankrike. Han ble i 1647 riksråd med sete i Krigskollegium. I 1653 tapte De la Gardie sin gunst hos dronningen etter en omfattende bakvaskelseskampanje, og ble suspendert fra sine embeder. Han ble i desember samme år forvist fra hoffet.
Med kong Karl X Gustavs tronbestigning gjenvant De la Gardie kongegunsten, blant annet derfor at Karl X Gustav var bror til De la Gardies hustru Maria Eufrosyne av Pfalz.[10] Ektekapet med Maria Eufrosyne av Pfalz ble inngått i 1647. Med henne fikk han barna Gustaf Adolf De la Gardie (1647-1695), Catharina Charlotta De la Gardie (Magnusdotter) (1655-1697) og Hedvig Ebba De la Gardie (Magnusdotter) (1657-?).
I 1648 ble De la Gardie general i Tyskland og deltok som sådan i Prahas beleiring. I 1649 var han generalguvernør i Livland, i 1651 riksmarskalk. og oberstmarskalk og riksskattmester i 1652. Han var også fra 1654 generalguvernør i Västergötland og kansler for Uppsala universitet.
I januar 1655 ble han gjeninnsatt som riksskattemester. Men så ble han - vel fordi det ikke var noe som passet for ham og fordi han var mer interessert i det militære - i juni samme år istedet på nytt generalguvernør i Livland med oppdrag at som kongens løytnant sørge for hele krigsvesenet i Østersjøprovinsene.
Han fikk også i oppdrag å med den livlandske armé rykke inn i Polen og der forene sig med de fra Pommern utgående svenske styrker. Ved utførelsen av dette oppdrag viste han mer diplomatisk enn militær kløkt. De med Polen misnøyde og av et russisk angrep truede litauerne fikkhan til å frivillig slutte seg til Sverige, men på grunn av at De la Gardies lot være med å påskynde forhandlingene med væpnet påtrykk, drøyde med med avgjørelsen så lenge at russerne rakk å besette Vilna og Kovno og dermed true den svenske marsjlinje. Hæren, som alt midt i juni hadde brutt opp fra Riga, kunne først i desember forenes med kongens armé i Elbing.
Tydeligere viste han sin manglende militære evne ved Østersjøprovinsenes forsvar mot russerne 1656-1657. Ved hodeløse disposisjoner ble Livland blottstilt, og bare fiendens passivitet reddet det fra erobring. Han pådro seg slik kongens heftige misnøye og mistet befalet i desember 1657t.
I 1659-60 var han første legat ved Olivakongressen. Ved Karl X Gustavs død ble Magnus Gabriel i pakt med en utnevnelse dagen før kongens død rikskansler (1660), men først etter stendernes bekreftede valg godkjent som dette i oktober 1660. I pakt med kongens testamente ble han medlem av Karl XIs formynderregjering. Han var leder av formynderregjeringen i perioden 1660-1672.
Magnus Gabriel ble i 1680 riksdrots, noe som innebar en retrett fra rikspolitikken. Formynderrefsten og reduksjonen rammet ham hardt og han fikk bare beholde to slott: Wenngarn og Höjentorp – en motgang som blant annet kom til uttrykk i diktene O Jesu! när jagh hädan skal og Kom, Jesus, du min Frälserman.
Sin største innsats gjorde De la Gardie som generøs mecenat og fremmer av kunst og vitenskap. På hans initiativ ble i 1666 Antikvitetskollegium innrettet.
Som en av rikets største jordeier oppmuntret han forleningssystemet og stimulerte knapt til sparsommelighet. Hans franskvennlige utenrikspolitikk og ulykkene under 1675-1679 års krig medførte at han tapte sin innflytelse. Han bygde og underholdt flere slott: Makalös, Karlbergs slott (om- og tilbygg), Venngarns slott, Läckö slott, Mariedals slott, Jacobsdal (senere Ulriksdals slott), Kägleholm i Väringen og Höjentorp. Han hadde som forlening en tid også slottene Magnushof og Arensburg på Ösel, som han imidlertid i 1653 måtte gi tilbake og senere gav med det øvrige Ösel til eksildronningens underhold. Opplysningene om hans rikdom, frikostighet og relative fattigdom mot slutten av livet skal ses mot bakgrunn at han fullstendig skal ha manglet sans for husholdning. Den tidens fordringseiere hadde ikke noen effektive legale midler for å hevde sin rett mot mennesker i hans samfunnsstilling.
Han ble begravet i Varnhems kloster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Magnus Gabriel De la Gardie», Biografisk leksikon for Finland ID 4622-1416928957228[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Magnus Gabriel Greve De la Gardie, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Magnus-Gabriel-Greve-De-la-Gardie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Magnus Gabriel De la Gardie», Svensk biografisk leksikon-ID 17381[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17011[Hentet fra Wikidata]
- ^ De la Gardie, Magnus Gabriel[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p71445.htm#i714450, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q24393499[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 4. juli 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Abraham Peter Cronholm: Supplement till biographiskt Lexicon öfver namnkunnige svenske män, Lund, 1836, sid. 1-112
- Johan Shöberg, "Universitetskanslern Magnus Gabriel De la Garbie. Ett 350-årsminne." Acta Universitatis Upsaliensis. Skrifter rörande Uppsala universitet. B. Inbjudningar 144. Uppsala 2005.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Magnus Gabriel De la Gardie». Biografiskt lexikon för Finland (svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4622-1416928957228.
- De la Gardie, Magnus Gabriel i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
- De la Gardie, Magnus Gabriel i Nordisk familjebok (1. utgave, 1880)
- Magnus Gabriel D. i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)