Slaget ved Les Cèdres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Les Cèdres
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen
Dato 15.16. mai 1776
Sted nær Montreal, Canada
Resultat
Britisk seier
Parter
USAs flagg USA Storbritannia Storbritannia
Kommandanter
USAs flagg Issac Butterfield Storbritannia George Forster
Styrker
390 regulære soldater og militsmenn 36 regulære soldater
11 militsmenn
160 indianere
Tap
390 døde, sårede eller tatt til fange 8 døde
30 sårede
Den amerikanske uavhengighetskrigen
BostonCanadaNew York og New JerseySaratogaPhiladelphiaVestfrontenSullivan-ekspedisjonenSørfrontenMarine
Invasjonen av Canada, 1775–76
TiconderogaCrown PointLongue-PointeFort St. JeanQuebec - Les CédresVaudreuilTrois-RiviéresValcour BayFort Cumberland

Slaget ved Les Cèdres (engelsk: the Cedars) var var en serie trefninger som skjedde under den amerikanske uavhengighetskrigen, 15.16. mai 1776 ved Fort Cedars, 48 km vest for Montreal, Canada.

Den amerikanske garnisonen ble vanligvis ledet av oberst Timothy Bedel, men som i tidspunktet for slaget var syk og var borte fra sin post for å bli frisk ved Lachine. Under kampen ble den amerikanske styrken ledet av major Butterfield. Den amerikanske styrken var på rundt 400 menn og overgav seg til styrke fra British Army som bestod av det 8. fotregimentet og allierte irokesere som totalt var på 650 menn, og av disse var rundt 500 irokesere.

Til å begynne med ble skylden for nederlaget lagt på Bedel av Benedict Arnold. Resultatet var at Bedel ble fjernet fra sin post. Men etter at Arnold hoppet av til britene, ble Bedel gjeninnsatt og fikk til slutt tittelen som generalmajor og ledet New Hampshires milits.

Etter overgivelsen av Cedars ble noen amerikanske fanger raskt utvekslet mot britiske soldater som ble tatt i beleiringen av Fort St. Jean. Men et antall krigsfanger fra Connecticut ble fengslet på britiske fangeskip som var ankret opp i Wallabout Bay, New York Harbor. Majoriteten av disse troppene tjente i et regiment ledet av oberst Charles Burrall. Disse fangene ble holdt i mer enn et år før de ble utvekslet. Dødsratene ombord i disse skipene var nærmere 40% og ble fremprovosert gjennom lite eller ingen mat, forferdelige forhold og sykdom (blant annet kopper dysenteri).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Metzger: Prisoners in the American Revolution,the Loyola University Press,1962, Chicago.

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]