Slaget ved Albulena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Albulena
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
Slaget ved Albulena
Kobberstikk av et albansk angrep på en osmansk leir
Dato 2. september 1457
Sted Sør for Laç i Kurbin-distriktet i Albania
Resultat
Albansk seier
Parter
Coa Kastrioti Family.svg Lezhaligaen Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg Det osmanske rike
Kommandanter
Coa Kastrioti Family.svg Skanderbeg Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg Isak-Beg
Flag of the Ottoman Sultanate (1299-1453).svg Hamza Kastriota
Styrker
8 000- 10 000 mann 50 000 til 80 000
Tap
Ukjent 30 000, 24 faner
Slaget ved Albulena

Slaget ved Albulena, også kjent som slaget ved Ujëbardha ble utkjempet 2. september 1457 mellom albanske styrker i Lezhaligaen under ledelse av Skanderbeg og en osmansk hær under ledelse av Isak-Beg og Skanderbegs nevø Hamza Kastriota.

Skanderbegs taktikk[rediger | rediger kilde]

Portrett av Skanderbeg i Uffizi i Firenze

I slutten av mai 1457 rykket en større osmansk styrke inn i Albania. Skanderbeg ønsket å forvirre motstanderen og trakk sine styrker tilbake og gikk i dekning i fjellet, slik at osmanerne skulle tro at han hadde gitt opp.

Etterhvert gikk det rykter om at han hadde flyktet siden han ikke var i stand til å møte osmanerne i kamp, og at hans støttespillere hadde forlatt ham. Disse ryktene ble også spredt og forsterket av venetianerne i Durrës.[1] Isak-Beg og Hamza var imidlertid bekymret og sendte speidere helt ord til Shkodër.

Skanderbeg forble oppe i fjellene gjennom hele juli og august. Det er ikke kjent hva hæren gjorde mens de var i dekning, men han planla å slite ut osmanerne ved å tvinge dem til å vente på hans neste trekk og til å tro at han hadde gitt opp og forsvunnet. Skanderbeg sendte deretter George Pjetri til Roma som ambassadør for å gi pave Callistus III inntrykk av at Albania hadde blitt erobret og at det var nødvendig å sende hjelp for å tvinge ut osmanerne fra Albania.[2] 17. september 1457 underrettet Callistus III Skanderbeg at han hadde sendt Johan Navarre for å skaffe støtte til dette korstoget.[3]

Skanderbegs motangrep[rediger | rediger kilde]

Den lokale befolkningen var lojale mot Skanderbeg, og røpet ikke hans nærvær. Da han mente tiden var inne, delte han sine tallmessige underlegne styrker inn i tre grupper til å angripe den osmanske leiren. Angrepet kom helt uforberedt på den osmanske styrken som var etablert i en leir ved den lille landsbyen Albulena. Da osmanerne oppdaget at de var omringet, brøt det ut panikk og all motstand falt sammen.[4] De osmanske tapene ble høye, rundt 30 000 mann ble enten drept eller tatt til fange, blant dem Hamza Kastriota.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Albulena var viktig fpr motstanden mot osmanerne i det sørlige Albania. Slaget viste også Skanderbegs store taktiske egenskaper.[5] Slaget styrket albanernes kampmoral i meget stor grad, slik at etter denne seieren var det knapt noen som gikk over til osmanerne, slik Hamza hadde gjort.[6] Hamza selv ble satt i fangenskap i Napoli, hvor en osmansk utsending forsøkte å få istand en avtale med Skanderbeg, men hvor han svarte at det bare ville være aktuelt om han fikk tilbakelevert Svetigrad (antakelig Demir Hisar i dagens Makedonia) og Berat, som ble tapt henholdsvis i 1448 og 1450.[7] Da det ble klart at sultan Mehmed II ikke kunne akseptere disse vilkårene, styrket Skanderbeg sin garnison rundt Svetigrad.[8]

Seieren ved Albulena gav både albanerne og italienerne tid til å forberede motstanden mot osmanerne, og ytterligere tid ble kjøpt da Skanderbeg og Mehmed undertegnet et våpenhvile som varte i tre år.[9] Dette ga Skanderbeg anledning til å gjennomføre sin ekspedisjon i Italia for å støtte sin allierte Ferdinand I av Napoli, som var truet av Huset Angevin etter at han hadde etterfulgt sin far på tronen.[10]

Slaget åpnet slik for en ny fase i de osmanske krigene i Albania da denne markerte høydepunktet i den albanske motstanden, og de osmanske erobringsbestrebelsene etter dette ble ført med langt sterkere midler albanske motstanden ble sterkere.[6] Denne kampen varte helt fram til Krujas fall i 1478.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frashëri, Kristo: Gjergj Kastrioti Skënderbeu: jeta dhe vepra, 1405–1468, side 349, Botimet Toena, 2002, ISBN 99927-1-627-4.
  2. ^ Frasheri, s.350.
  3. ^ Setton, Kenneth Meyer: The Papacy and the Levant, 1204-1571, side 194, DIANE Publishing, 1978, ISBN 978-0-87169-127-9.
  4. ^ Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, side 149, Centre for Albanian Studies, 1999, ISBN 978-1-873928-13-4.
  5. ^ Babinger, Franz: Mehmed the Conqueror and His Time, side 152, Princeton University Press, 1978, ISBN 0-691-01078-1.
  6. ^ a b Frashëri, side 356
  7. ^ Hodgkinson, side 150.
  8. ^ Hodgkinson s. 151
  9. ^ Sugar, Peter: Southeastern Europe Under Ottoman Rule, 1354-1804, side 67, University of Washington Press, 1983, ISBN 0-295-96033-7.
  10. ^ Setton, side 231.
  11. ^ Hodgkinson s. 220.