Lezhaligaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lezhaligaens område

Lezhaligaen var en konføderasjon av albanske fyrstedømmer som eksisterte mellom 2. mars 1444 og 25. april 1479.

Denne ble dannet etter et initiativ av Georg Kastriota Skanderbeg som organiserte et møte i kystbyen Lezha med de øvrige lederne av de albanske fyrstehusene. Skanderbeg ble valgt til leder og øverstkommanderende og denne rollen ble Skanderbegs død i 1468 overtatt av Lekë Dukagjini, som var leder fram til ligaen ble oppløst i 1479.

Lezhaligaen ble stiftet da de albanske adelsmennene ble tvunget til å slutte seg sammen for å stå imot Det osmanske rikes ekspansjon, da denne framsto som en felles trussel. Innenfor Lezhaligaen styrte de enkelte fyrstene som fyrstedømmer som selvstendige stater, men med Skanderbeg som militær øverstkommanderende og ga ham suzerenitet.

Gjennom Lezhaligaen ble Skanderbeg forsynt med soldater og penger. Med disse nye ressursene kunne Skanderbeg bygge befestninger og organisere et mobilt forsvar som tvang osmanerne å spre sine styrker, noe som også gjorde dem sårbare for albanernes raske nålestikkangrep.[1] Skanderbeg kjempet en geriljakrigføring mot de osmanske hærene, hvor han brukte det fjellrike terrenget til sin fordel. I løpet av de første 8–10 årene hadde Skanderbeg kommanden over en hær på rundt 10 000 til 15 000 mann,[2] men var avhengig av støtte fra de andre albanske fyrstene og måtte hele tiden overbevise dem om at han valgte riktig strategi og taktikk.[3]

Lezhaligaen er senere blitt ansett som å være den første albanske statsdannelse.[4][5]

Alliansen falt sammen etter den osmanske seieren ved beleiringen av Shkodër som ble avsluttet 25. april 1479.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stavrianos, Leften Stavros: The Balkans since 1453, side 64 Rinehart, 1958 OCLC 485496689
  2. ^ Jacques, Edwin E.: The Albanians: an ethnic history from prehistoric times to the present, ss. 179-180, McFarland, 1995, ISBN 978-0-89950-932-7
  3. ^ Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, side 240, I. B. Tauris, 2005, ISBN 1-85043-941-9
  4. ^ Rogers, Clifford (2010-06-21). The Oxford Encyclopedia of Medieval Warfare and Military Technology. Oxford University Press. s. 363. ISBN 978-0-19-533403-6. http://books.google.com/books?id=mzwpq6bLHhMC&pg=RA2-PA363. Besøkt 19. november 2012. 
  5. ^ Pickard, Rob; Çeliku, Florent (2008). Analysis and reform of cultural heritage policies in South-East Europe. Council of Europe. s. 16. ISBN 978-92-871-6265-6. http://books.google.com/books?id=Bi8fjENzJacC&pg=PA16. Besøkt 19. november 2012.