Slaget om Granikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Granikos
Konflikt: Aleksander den stores kriger
Slaget om Granikos
Slagplanen
Dato mai, 334 f.Kr.
Sted Ved dagens Biga Cay
Resultat
Makedonsk seier
Parter
Makedonia
greske allierte
Persia
Kommandanter
Aleksander den store Spithridates, Mithridates, Memnon av Rhodos, andre.
Styrker
5000 kavaleri
26 000 infanteri
15 000 kavaleri
12 000 persisk infanteri
4-5000 greske leiesoldater
Tap
Mellom 80-200 4000 drept
2000 fanger
Aleksander den stores kriger
Issos - Granikos- Gaugamela - Hydaspeselven

Slaget om Granikos i mai 334 f.Kr. var den første betydelige seieren til Aleksander den store mot det Perserriket. Det ble utkjempet i nordvestlige Anatolia, nær Troja og Aleksander slo her styrkene til de persiske satrapene (guvernørene) i Anatolia som også hadde en stor styrke med greske leiesoldater.

Kjempende[rediger | rediger kilde]

  • Makedonerne og deres greske allierte, ledet av Aleksander med rundt 5000 kavaleri og 26 000 infanteri.
  • Perserne under en «komite» av satraper med rundt 12 000 persisk infanteri, 4000–5000 greske leiesoldater og 15 000 persisk kavaleri.

Antall involverte varierer med forskjellige beretninger. Makedonernes antall varierer mellom 18 000 og 43 000 og persernes antall mellom 23 000 og 50 000.

Sted[rediger | rediger kilde]

Slaget fant sted på veien fra Abydos til Daskylos (nær dagens Ergili), ved krysningen av Granikos-elven (dagens Biga Cay).

Prolog[rediger | rediger kilde]

Aleksander rykket inn i Asia i 334 f.Kr. etter at han var ferdig med å konsolidere sine greske og makedonske posisjoner etter døden til hans far Filip II av Makedonia.

Han krysset Hellespont fra Sestos til Abydos og rykket opp langs veien til Daskylos som var hovedstaden til satrapien Frygia. De forskjellige satrapene i det persiske riket samlet seg og la opp til et slag ved breddene til Granikos-elven. En gresk hærfører og leiesoldat, Memnon av Rhodos foreslo en brent jords taktikk foran Aleksander, men hans forslag ble avvist.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Ifølge historikeren Arrian plasserte perserne sitt kavaleri foran sitt infanteri og trakk opp på den høyre (østlige) bredden av elven. Aleksanders hær møtte dem på den tredje dagen med marsjering fra Abydos. De ulike fortellingene varierer i om Aleksander umiddelbart angrep eller krysset elven lenger oppe og angrep ved gryningen dagen etter (som foreslått av Aleksanders nestkommanderende Parmenion).

Uansett hva som var tilfellet hadde perserne noe kavaleri som kom i kontakt med de første greske enhetene som ankom, men Aleksander ledet kompanjong-kavaleriet i et flankeangrep mens de makedonske fotsoldatene dekket resten av slagrekkene ved å fordele seg i formasjon mot perserne. Makedonernes linjer var plassert med den tunge makedonske falanksen i midten med kavaleristyrker på begge sidene.

Slaget startet med at kavaleriet og lett infanteri lot som de angrep fra makedonernes venstre, fra Parmenions side av slaglinjen. Perserne forsterket siden betydelig og finten ble drevet tilbake. På dette punktet ledet Aleksander kompanjong-kavaleriet i deres klassiske kileformasjon og slo inn i sentrum av persernes linje. Perserne gjennomførte et motangrep med en skvadron adelsmenn til hest, og fortellingene viser at i angrepet ble flere høytstående persiske adelsmenn drept av Aleksander eller hans livvakter, selv om Aleksander fikk en skade.

Det makedonske kavaleriet snudde så til venstre og begynte å rulle opp det persiske kavaleriet som var opptatt med den venstre siden til den makedonske linjen etter en generell fremrykning. Et hull åpnet seg i det nå forlatte området i slaglinjen og det makedonske infanteriet angrep gjennom dette for å angripe de dårligere styrkene til perserne lenger bak. På dette tidspunktet trakk begge flankene av det persiske kavaleriet seg tilbake etter å ha sett kollapsen i midten. Infanteriet flyktet også men mange ble kuttet ned i kaoset.

Det totale antallet omkomne makedonere var mellom 80 og 200. Perserne mistet 2000 infanteri i fangenskap, mens rundt 1000 kavaleri og 3000 infanteri ble drept, for det meste i flukten.

Etter kampen[rediger | rediger kilde]

Slaget om Granikos var det nærmeste Aleksander kom å bli drept på slagmarken. Det annonserte til perserne at den makedonske hæren var en styrke de måtte regne med. Den umiddelbare effekten av slaget var at de greske byene i Anatolia ble frigjort av Aleksander og et brohode var etablert slik at videre krig mot perserne kunne blir gjennomført.