Slaget i Lister Dyb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget i Lister Dyb
Konflikt: Hannibalsfeiden
Dato 16. mai 1644
Sted Lister Dyb, en dypvannsrenne mellom Sylt og Rømø på sørvestlige Jyllandskysten mot Fanø bugt, Nordsjøen. Grense mellom Tyskland og Danmark i dag
Resultat
Dansk seier
Parter
Sweden-Flag-1562.svg Sverige, nederlandske hjelpeflåte i svensk tjeneste Naval Ensign of Denmark.svg Danmark-Norge
Kommandanter
admiral Maarten Thiessen
viseadmiral Henrik Giertsen
schoutbynacht Marcussen
Christian IV av Danmark-Norge
Styrker
14 skip med:
338 kanoner
1600 mann inkludert 700 soldater
9 krigsskip med:
262 kraftigere kanoner
1316 mann
Tap
Uklart, 500 døde mest sannsynlig.
Alle skip sterkt skadet.
11 døde og sårede

Slaget i Lister Dyb var et viktig sjøslag den 16. mai 1644 under Hannibalsfeiden. Christian IV selv førte flåten på 9 skip for første og eneste gang under et sjøslag. Sjøslaget var en viktig sjøkrigshistorisk begivenhet, for de nye og spesialiserte krigsskipene med tungt artilleri og kraftig konstruksjon utklasset de alminnelige fartøyene som var beregnet på handel og krig. Den nederlandske hjelpeflåten på 14 skip besto av spinkelt konstruerte koffardiskip og armerte fartøyer, som ikke kunne ta opp kamp med ekte krigsfartøy. Resultatet var et blodbad mot de nederlandske fartøyene som var hyret av Sverige for å føre krig mot Danmark-Norge, for de ble gjennomboret og skutt i stykker av danskene.

1. april 1644 seilte Christian IV med en flåte på 10 skip til Gøteborg for å blokkere og angripe byen og dens festning. Dette førte til at Gustav Horn måtte avgi styrker for å hjelpe til i Gøteborg. Men etter en måned fikk Christian IV melding om at nederlandske fartøyer var på vei for å slutte seg til den svenske hovedflåten. 1. mai 1644 forlot størstedelen av flåten Gøteborg, og kun to skip ble igjen ved Vinga for å opprettholde blokaden. Resten av den danske flåten satte kursen mot Flekkerøy utenfor Kristiansand hvor de ankom 5. mai 1644. Nå var flåten supplert med ytterligere fem skip. Fire skip ble sent til ulike strategiske steder, mens hovedstyrken på ni skip seilte sørover for å møte den nederlandsk flåten som var hyret av svenskene.

Louis de Geer hadde hyret 22 orlogsskip og 10 transportskip i Amsterdam, og nå var det den nederlandske admiralen Maarten Thiessen som ledet hovedstyrken. Den nederlandske flåten var delt i tre eskadrer, og de to andre eskadrene ble ledet av viseadmiral Henrik Giertsen og schoutbynacht Marcussen.

Christian IV var ikke klar over at nederlenderne hadde seilt inn og ankret opp i Lister Dyb, et sted på nordsiden av øya Sild. Han hadde selv merket seg stedet som en god ankringsplass og tenkt på stedet som en mulig baselokalitet. Men 11. mai 1644 fikk kongen beskjed fra en skipper i Nordsjøen hvor nederlenderne oppholdt seg. Og 14. - 15. mai var den danske flåten på ni skip kommet til farvannet utenfor Lister. Kong Christian IV hadde kommandoen på Trefoldigheden, et skip med en besetning på 180 mann og bestykket med 44-48 kanoner. Admiral Thiessen hadde fått melding om at det var en dansk flåte underveis og sendte sin schoutbynacht med 7 skip for å ta opp kampen med danskene.[1]

Så traff danskene på den hollandske flåtestyrken og det ble et blodbad i «Slaget i Lister Dyb» 16. mai 1644. Danskene utnyttet sitt kraftige artilleri og dundret løs på de nederlandske skipene. Den nederlandske admiralen skrev at hans skip var så gjennomskutt og ramponert at det var et syn: Stormasten var gjennomskutt på to steder, fokken var delt i to, roret var skadet, baugspydet, vanter og seil og andre ting var hardt skadet. Dessuten var en fjerdedel av sjøfolkene drept eller hardt såret, armløse og benløse. 21 soldater ble drept eller hardt såret. Det var store tap hos nederlenderne, omtrent 100 fordelt på to skip, og dessuten var admiralskipet synkeferdig. Hos danskene ble det meldt om 11 døde.[2]

To dager deretter bestemte kongen seg for å dra til Flekkerøy for å proviantere. I mellomtiden seilte en ny flåtestyrke ut fra København under eskadresjef Pros Mund og admiral Ove Gjedde. De satte kursen mot Flekkerøy for å møte kongen, men han var seilt til Lister. De to flåtestyrkene traff ikke hverandre i Nordsjøen, men det ble et nytt slag ved Lister Dyb 25. mai 1644. Hjelpeflåten unngikk fullstendig tap siden Christian IV ikke kunne følge etter nederlenderne på grunt farvann, så de ble satt under en sjøblokade. Kongen seilte hjemover mens Pros Mund overtok ansvaret for blokaden ved Lister Dyb. Admiral Maarten Thiessen ville holdt seg på ankringsplassen ved Lister, men brøt blokaden, seilte derfra og klarte å komme seg forbi Pros Mund og tilbake til Vlissingen i Nederlandene uten større tap.[3]

Både Pros Mund og kong Christian IV seilte igjen til Flekkerøy for å proviantere, samtidig som han gjennomførte krigsrett mot de kapteinene som hadde forsømt sin plikt under siste del av slaget ved Lister Dyb 25. mai. Kongen omorganiserte sin flåte med tanke på et tredje angrep, og han rådde nå over 17 skip. Men ved Lister Dyb var det ingen fiender å kjempe mot, så han dro på nytt tilbake til Flekkerøy for å proviantere, og deretter la han kursen mot København i midten av juni 1644. Nå fikk han samlet hele flåten, for nå ville han møte svenskene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hans Christian Bjerg og Ole L. Frantzen: «Danmark i krig», Gyldendals bogklubber (2005)
  • R. C. Anderson: Naval wars in the Baltic 1559-1850, London (1910)
  • Chr. Bruun: Slaget paa Kolberger Heide, Kjøbenhavn (1879)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerg/Frantzen: Danmark i krig (2005), side 89
  2. ^ Bjerg/Frantzen: Danmark i krig (2005), side 90
  3. ^ Bjerg/Frantzen: Danmark i krig (2005), side 91