Ove Gjedde
Ove Gjedde (født 17. desember 1594 på Tommerup i Skåne, død 19. desember 1660) var en dansk embetsmann.
I 1618 ble han satt i ledelsen av en ekspedisjon til India av Christian IV. Danmark hadde Trankebar som koloni i 200 år på grunn av Gjedde.
Ove Gjedde kom deretter til Norge, der han i 1622 ble lensherre over Brunla og Numedal. I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk. Sammen med Preben von Ahnen grunnla han i 1657 Ulefos Jernværk. I Tjølling opprettet han Halsen hovedgård, hvor han må ha bodd en tid. Men lengst bodde han visstnok på hovedgården Tislegård ved Kongsberg.[1]
Under svenskekrigen i 1640-årene ble han riksadmiral og sjef for den norske forsvarsflåten. I 1648 ble han alvorlig syk, og ble derfor satt til lendsmann av Helsingborg slott.
Etter freden i Roskilde tapte Danmark Skåne til svenskene. Men da svenskekongen Karl X Gustav brøt fredsavtalen i 1658 tok de Gjedde som fange. Han ble først sendt til fengsel i Helsingborg slott, men ble senere sent til Malmö. I 1660 ble Gjedde løslatt mellom en fangeutveksling mellom Sverige og Danmark. Da var Gjedde en gammel og fysisk svak mann. Han hadde allerede et gravmonument i den gamle danske byen Helsingborg. Sagnet sier at «hans ben etter Roskildefreden aldri fant hvile etter at Skåne ble svensk».
Ove Gjedde var gift med Dorte Knudsdatter Urne. Hennes våpenskjold finnes bl.a. på altertavla og ei lysestake i Tjølling kirke samt over Tommarps kungsgårds inngangsportal.
Referanser [rediger]
- ^ Lorens Berg: Andebu. En Vestfold-bygds historie i 1600-aarene, 1905
