Sigrid Helliesen Lund
| Sigrid Helliesen Lund | |||
|---|---|---|---|
| Født | Sigrid Emilie Helliesen 23. feb. 1892[1][2]  Oslo | ||
| Død | 8. des. 1987[2] (95 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kvinnesaksforkjemper | ||
| Ektefelle | Diderich H. Lund (1923–)[3] | ||
| Barn | Bernt H. Lund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[4] | ||
| Medlem av | Internasjonal kvinneliga for fred og frihet Nansenhjelpen | ||
| Utmerkelser | Rettskaffen blant nasjonene (2006)[5] | ||
Sigrid Helliesen Lund (1892–1987) var en norsk fredsforkjemper. Hun er kjent for sin humanitære innsats gjennom mesteparten av det 20. århundre, og spesielt motstanden mot okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.[6] Arbeidet med å redde jøder under holocaust i Norge gjorde at hun posthumt fikk utmerkelsen Righteous Among the Nations.[7]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Hun vokste opp i et gjestfritt hjem, som var åpent for tidens kunstnere og intellektuelle, og utviklet tidlig en sterk selvstendighet, og nektet blant annet å bli konfirmert i Den norske kirke. Hun tok sin examen artium i 1911, og studerte deretter musikk i Kristiania, Bayreuth, og Paris. Hun hadde sin debutkonsert som sanger i 1918, i Oslo. Men hun utviklet en sykdom i åndedrettsorganene som gjorde hennes sangkarriere umulig.[6]
Hun giftet seg med Diderich H. Lund i 1923. De fikk to barn. Hun startet sin humanitære innsats i 1927 mens hun bodde med sin familie i Odda. Der protesterte hun mot det hun oppfattet som uakseptabel klasseforskjell. Etter at hun besøkte Tyskland i 1934, ble hun med i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i 1935. Hun ble også påvirket til å begynne arbeidet for flyktninger. Hun var aktiv i Nansenhjelpen og fortsatte sin innsats i det okkuperte Norge under andre verdenskrig, samtidig som hun også startet sin innsats for barn med spesielle behov.
Høsten 1939 reiste hun til Praha for å bringe 37 jødiske barn til Norge på sommerleir. Ettersom forholdene for jøder i barnas hjemland ble stadig verre, fikk barnas foreldre tilbud om å la barna bli værende i Norge. Fjorten barn ble igjen her i landet. Den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll ble overtalt til å starte et barnehjem der barna kunne bo, og Sigrid Helliesen Lund ble en støttespiller for det jødiske barnehjemmet i Oslo. Hun spilte også en sentral rolle da barna ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust. Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen.[8]
Som pasifist var hun ellers aktiv blant kvekerne under krigen.
I februar 1944 måtte hun selv flykte fra Norge til Sverige, hvor hun ble fikk kapteins grad med ansvar for velferdsstatens tjenester for nordmenn som var blitt repatriert fra nazistenes konsentrasjonsleire. Hun fortsatte med dette arbeidet etter krigen, og utvidet arbeid til også å omfatte handelsflåten. Hun var også den første lederen av Redd Barna i Norge.
Sigrid Helliesen Lund sluttet seg formelt til kvekersamfunnet i Oslo i 1947, og ble en ledende skikkelse innenfor det globale kvekersamfunnet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sigrid_Helliesen_Lund[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Sigrid Emilie Helliesen Lund, Norsk biografisk leksikon ID Sigrid_Helliesen_Lund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Aarek, Hans Eirik (2000). «Sigrid Helliesen Lund». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. 2. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ «The Righteous Among the Nations: Helliesen Sigrid (1892 - 1987)». Yad Vashem. Besøkt 19. august 2015.
- ^ «Filmstudieark - Ninas barn». www.filmweb.no. Besøkt 25. juni 2019.