Sigerik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sigerik, ill. av don Manuel Rodriguez (1782)

Sigerik var vestgoternes konge i syv dager i 415. Hans forgjenger, Ataulf, ble dødelig såret i et attentat da han badet i palasset i Barcelona. Drapsmannen var en lojal tjener av Sarus, en gotisk adelsmann og personlig fiende som Ataulf tidligere hadde drept. Da Ataulf døde, brøt Sarus' fraksjon, amaliene, etterfølgingsloven ved umiddelbart å gjøre Sigerik, Sarus' bror, til konge.

Edward Gibbon skriver i History of the Decline and Fall of the Roman Empire at Sigeriks første handling som konge «var det umenneskelige drapet» på Ataulfs seks barn fra et tidligere ekteskap «som han rev uten medlidenhet fra armene til en biskop». Galla Placidia, Ataulfs enke, ble «behandlet grusomt og fornærmende» ved å bli tvunget til å gå mer enn 19 km til fots blant fanger som ble drevet fremover av en ridende Sigerik, «morder av en ektemann som Placidia elsket og sørget over».

Enkens lidelser ble en av faktorene som førte til opprør mot tronraneren, Sigerik ble raskt drept og erstattet med Ataulfs slektning, Wallia.

Siden Sigerik var en amali, medlem av en rivaliserende undergruppe blant vestgoterne til baltiene (som Ataulf og Wallia tilhørte), blir kongerekken vanligvis kalt Balti-dynastiet, Sigerik er den eneste som ikke tilhørte dette. På grunn av dette, og måten han kom til makten samt at han bare styrte i syv dager, er ikke Sigerik alltid nevnt i vestgoternes kongerekker.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ataulf 
Vestgoternes konge
(415415)
Etterfølger:
 Wallia