Ergica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ergica (spansk: Égica, ca. 610701) var vestgoternes konge i Spania fra 687 til han døde. Han var gift med Cixillo, datteren til kong Erwig som var hans forgjenger på tronen.

Da Ergica giftet seg med Cixillo, fikk Erwig ham til å sverge en ed for å beskytte Erwigs barn. Før han døde krevde Erwig at han skulle sverge en ny ed på at han ikke skulle nekte folket rettferdighet. Kort tid etter at han tok tronen, sammenkalte Ergica det femtende konsilet i Toledo hvor han hevdet at de to edene var motstridende og ba rådet av biskoper om å løsrive ham fra den ene eller den andre. Da konsilet bare delvis annullerte eden om å beskytte Erwigs barn, sammenkalte Ergica et nytt konsil av provinsielle biskoper, som resulterte i at Erwigs enke, Liuvigoto, ble sendt i kloster.

Metropoliten av Toledo, Sisebert, ledet i 693 et opprør mot Ergica til fordel for en mann kalt Suniefred, og mynter ble laget i den potensielle tronranerens navn. Opprøret mislyktes og Sisebert ble fratatt sitt presteembete og utstøtt av kirken. Videre ble hans etterkommere hindret fra å få embeter. Det ble bestemt at eventuelle andre opprør eller etterkommere av opprørere som ville dukke opp mot Ergica skulle selges som slaver.

Ergica hevdet i 694 å ha lært fra informanter at den jødiske befolkningen i Spania hadde forsøkt et opprør der de konspirerte med jøder og muslimer i Nord-Afrika. I respons erklærte Ergica at alt land som jøder eide var uten eier, alle jøder skulle være slaver og at alle jødiske barn over syv år skulle tas fra deres hjem og oppfostres som kristne. I landsbyer hvor jødene var uvurderlige for økonomien, gjaldt riktignok ikke denne loven. Men den ble sjelden gjennomført i praksis utenfor hovedstaden Toledo.

Musa bin Nusair, en jemeni-general, ble i 698 gjort til visekonge i Nord-Afrika og gitt ansvaret for å slå ned et stort berber-opprør. Han måtte også ta seg av konstant trakassering fra den bysantinske marine og bygget senere en egen marine for å erobre øyene Ibiza, Mallorca og Menorca.

Som tredjegenerasjons ariansk kristen, var ikke Ergica tolerant overfor dem som stod ham i mot. Han forfulgte homoseksuelle, som han straffet med kastrering, og jødene som ikke fikk utføre forretninger med kristne. Det er derfor ingen overraskelse at der senere, da Tariq ibn-Ziyad invaderte den iberiske halvøy i 711, og dermed satte i gang den muslimske erobringen av Iberia, var utallige jøder i hans arméer.

Kort tid før han døde forandret Ergica en lov som sa at den som ble anklaget for tyveri av gods verdt 300 solidi skulle gjennomgå en test med kokende vann. Under Ergicas forandringer, kunne hvem som helst anklages for hvilket som helst beløp utsettes for denne ordningen. Samtidig publiserte Egica flere lover som slo hardt ned på rømte slaver.

Ergica startet byggingen i 691 av kirken San Pedro de la Nave i Zamara.

Ergica var far til kong Witiza som han delte styret med fra 693 til 701.


Forgjenger:
 Erwig 
Vestgoternes konge
(687701)
Etterfølger:
 Witiza