Amaliene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amalien Sigerik som var konge over vestgoterne i syv dager i 415, ill. av don Manuel Rodriguez (1782)

Amaliene var en ledende undergruppe av vestgoterne, et germansk folkeslag som konfronterte Romerriket i dets nedgangstid i vest. De ble regnet for å være de viktigste og fremste blant de gotiske krigerne og viktigst i kongelig verdighet.

Men det var Alarik, en balti, som ledet sitt folk i plyndringen av Roma i 410. Denne suksessen, og dynastiet av konger han skapte, høynet rivaliseringen med amaliene som ranet til seg tronen i 415 og gjorde Sigerik til vestgoternes konge. Men Sigeriks styre varte bare i syv dager før han ble myrdet og erstattet med en balti.

Edward Gibbon skriver i History of the Decline and Fall of the Roman Empire (kapittel 31, fotnote 160):

«Den virkelige arvelige retten til det gotiske septeret var lagt ned hos amaliene, men de prinsene, som var hunnernes vasaller, ledet stammene til østgoterne i noen fjerne deler av Germania eller Skytia

Det ser ut til at det var i dette vakuumet at baltiene, som var dominerende i Italia og Gallia, klarte å overta vestgoternes lederskap.