Balti-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Balti-dynastiet var en herskerslekt hos vestgoterne, et germansk folkeslag som var i strid med Romerriket i dets nedgangstid i vest. Baltiene tok sitt navn fra det gotiske ordet balþa («modig»). Det betyr dermed de modige eller modige menn.

Baltiene ble regnet som de nest viktigste blant de gotiske krigerne og nest best i kongelig verdighet, bak amaliene. Men det var baltieren Alarik som ledet sitt folk i plyndringen av Roma i 410 og grunnla et dynasti som skulle herske over mesteparten av det romerske Gallia i et århundre og hele det romerske Hispania i lengre tid, og etablerte dermed et kongedømme i Hispania som skulle vare til tidlig i det 8. århundre.

De vestgotiske kongene fra balti-dynastiet som hersket fra 395 til 531 bestod av følgende konger:

Edward Gibbon legger til i fotnote 4, kapittel 30, i History of the Decline and Fall of the Roman Empire:

Denne arbeidsomme rasen fortsatte å blomstre i Frankrike, i den gotiske provinsen Septimania, eller Languedoc, under det korrupterte navnet Boax, og en gren av denne familien slo seg senere ned i kongedømmet Napoli (Grotius i Prolegom. ad Hist. Gothic. side 53). Herrene av Baux, nær Arles, og av syttini underordnede steder, var uavhengig av grevene i Provence (Longuerue, Description de la France, tom. i. side 357).