Alarik II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alarik II, spansk: Alarico, latin: Alaricus (død 507) etterfulgte sin far Eurik i 485 som vestgoternes konge. Hans rike inkluderte ikke bare hele Hispania (med unntak av områdets nordvestlige del), men også Aquitania og den største delen av det fremdeles udelte Gallia Narbonensis.

Gullmynt med Alarik IIs portrett

Religiøst var Alarik arianer som alle de tidlige vestgotiske adelsmennene, men han avstod fra sin far Euriks forfølgelse av katolikker, og ga dem i 506 lov til å holde råd i Agde. Han hadde et anstrengt forhold til de katolske biskopene i Arles, noe som toppet seg i tiden da den frankiske Caesarius av Arles var biskop, fra 503. Caesarius var mistenkt for å stå i ledtog med burgunderne for å overlevere bispedømmet til Burgund, hvis konge hadde giftet seg med søsteren til Klodvig. Alarik sendte derfor Caesarius i eksil i et år i Bordeaux i Aquitaine før han lot ham returnere uskadd da krisen var forbi.

Han viste lignende visdom og frisinnethet i politiske saker ved å utnevne en kommisjon for å forberede et utdrag av de romerske lovene og imperielle vedtakene som skulle danne den autoritative loven for hans romerske undersåtter. Dette er vanligvis kjent som Breviarium Alaricianum eller Lex Romana Visigothorum.

Alarik var fredelig anlagt og holdt seg strengt til avtalen som hans far inngikk med frankerne, men deres kong Klodvig I ønsket å skaffe seg den gotiske provinsen i Gallia og fant en unnskyldning for krig i at Alarik var arianer. Teoderik, østgoternes konge og Alariks svigerfar, forsøkte forgjeves å mekle. De to arméene møttes i 507 i slaget ved Vouillé, nær Poitiers, hvor goterne ble beseiret og deres konge, som forsøkte å flykte, ble overrumplet og drept, blir det sagt, av Klodvig selv.

Hans legitime sønn Amalarik var fremdeles et barn, derfor ble han etterfulgt av sin uekte sønn Gesalek.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Eurik 
Vestgoternes konge
(485507)
Etterfølger:
 Gesalek