Short S.23 Empire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Short S.23 Empire
Short S-23.jpg
Informasjon
Rolle Flybåt
Produsent Short Brothers
Produsert 1936-1940
Passasjerer 17 - 20
Mannskap 4
Utviklet fra .
Videreutviklet til Short Sunderland
Spesifikasjoner
Lengde 26,82 m
Høyde 9,70 m
Vingespenn 34,75 m
Vingeareal 139
Egenvekt 10 659 kg
Vekt (lastet) 18 370 kg
Motorer Bristol Pegasus, hver 910 h/k
Topphastighet 322 km/t
Marsjfart - km/t
Marsjhøyde . m
Rekkevidde 1 223 km
Klatrefart . m/min

Short Empire S. 23 var en passasjer flybåt for 1930- og 1940-tallet som fløy mellom England og de britiske kolonier i Afrika, Asia og Australia. Det var produsert hos Short Brothers og var forløperen den den senere så berømte Short Sunderland fra Andre verdenskrig.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til Empire flybåter lå i et krav fra Det britiske flyministerium som spesifiserte behovet for et passasjer- og postfly som skulle være forbindelsen til koloniene, spesielt Australia.

Short Empire ble offisielt kjent som «C-class», og hvert fly fikk navn som begynte med bokstaven C. Første flyet, G-ADHL Canopus ble ferdigstilt fra fabrikken i juni 1936 og sjøsatt 3 juli. I alt ble 42 Empire bygget, alle ved Shorts fabrikk i Rochester.

Tre av datidens største flyselskaper opererte Short Empire: Imperial Airways (og dets etterfølger; BOAC), Qantas og TEAL.

Den første serien av Short Empires, S.23 kunne frakte 17 passasjerer og to tonn last med 5 manns bersetning og holde en maksimalfart på 320 km/t.

Short Empire var konstruert for å operere på Imperial Airways ruter til Sør-Afrika, Australia og Afrika, hvor ingen strekning var mer 750 km. Etter at alle planer var klare og byggingen igangsattt kom det signaler fra USA at det var ønskelig at flyet kunne settes inn i den rute over Atlanterhavet som var planlagt, men da rekkevidden for S.23 var mindre enn tilsvarende amerikanske fly Sikorsky "Clipper" som var planlagt for atlanterhavsruten måtte flyene modifiseres.

Siden Empire ikke hadde lang nok rekkevidde ble to flybåter; (Caledonia og Cambria) spesielt utrustet for langdistanse og ekstra brenstofftanker installert. Den første transatlantiske prøveflyvning ble utført den 5. juli 1937 fra Foynes, Irland samtidig med at et Pan Am Sikorsky S-42 fløy fra fra New York via Newfoundland og Labrador . Flyvningen over Atlanterhavet tok henholdsvis 15 og 12 timer.

Flyene i bruk[rediger | rediger kilde]

Frem til andre verdenskrig gikk flyene i regelmessige ruter til de britiske kolonier og over atlanterhavet. Under andre verdenskrig ble ruten fra de britiske øyer til Australia stoppet og en ny rute ble etablert fra Sydney til Durban via Kairo.Denne ble stoppet etter at Singapore falt, men satt igang igjen etter at Japanske tropper ble kastet ut fra Burma og Malaysia.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]