Sikorsky S-42

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sikorsky S-42
Informasjon
RolleAmfibiefly
ProdusentVought-Sikorsky Aircraft Division
Passasjerer37
Mannskap4
Utviklet fraSikorsky S-40
Videreutviklet tilSikorsky S-44
Spesifikasjoner
Lengde20,73 m
Høyde5,3 m m
Vingespenn36,03 m
Vingeareal123,05
Egenvekt8 984 kg. kg
Vekt (lastet)17 2873 kg
Motorer4 × Pratt & Whitney R-1690 Hornet,
Topphastighet- 340 km/t
Marsjfart- km/t
- m
Rekkevidde3 088 km
Klatrefart305 m/min

Sikorsky S-42 var et amerikansk fire-motors amfibiefly konstruert og bygget i 1930-årene av Sikorsky etter krav fra Pan American for en langdistanse flybåt, istand til å krysse Atlanterhavet.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Basert på en tidligere Sikorsky S-40 som fløy i 1931 planla Igor Sikorsky og Charles Lindbergh, som den gang arbeidet som konsulent for Pan American Airways, en ny og større flybåt. I løpet av prøveflyvningene med S-40 i november tok de foreløpige planer for en slik flybåt form.

Pan Ams president, Juan Trippe, hadde lignende planer for en transatlantisk flybåt. Den nye konstruksjonen måtte ha drivstoffkapasitet nok til en 3 000 km lang non-stop flyvning med en marsjfart som langt overskred datidens sjøfly. Pan Am kontaktet også Glenn Martin, men Sikorskys S-42 var først ute. Martin M-130 var fremdeles ett år fra å kunne leveres.

S-42 i bruk[rediger | rediger kilde]

I alt 10 S-42 ble bygget av Vought-Sikorsky Aircraft Division of the United Aircraft Corporation i Stratford, Connecticut. Prototypen fløy første gang 30. mars 1934. S-42 er kun blitt brukt av Pan American Airways. Den ble brukt på lange ruter, inklusive de lange rutene San FranciscoHawaii, New YorkBermuda, og HongkongKina, foruten transatlantisk, New York – Foynes, Irland. Den ble kjent under navnet Flying Clipper og Pan Am Clipper.

Alle Sikorsky S-42 er enten hugget opp eller blitt ødelagt under havari.

Variantene[rediger | rediger kilde]

S-42
Produksjonsflymodell med fire 700 hp (522 kW) Pratt & Whitney Hornet S5D1G radialstempelmotorer, tre bygd: NC 822M, NC 823M, NC 824M.
S-42A
Produksjonsflymodell med fire 750 hp (559 kW) Pratt & Whitney Hornet S1EG radialstempelmotorer, større vingespenn og 2,000 lb (907 kg) forøkning i maksimal takeoff vekt, fire bygd: NC 15373, NC 15374, NC 15375, NC 15376.[1]
S-42B
Produksjonsflymodell med aerodynamiske forbedring, Hamilton Standard vridbar propell med propellregulator og 2,000 lb (907 kg) ekstra økning in maksimal takeoff vekt, tre bygd: NC 16734, NC 16735, NC 16736.
Britisk Marine BM-1
Planlagt lisensbygd variant av S-42A flyet, ikke bygd.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Type: Firemotors propelldrevne passasjerflybåt
  • Besetning: 4
  • Kapasitet: Opp til 37 passasjerer (eller 14 køyer).
  • Lengde: 20.73 m
  • Vingespenn:36.03 m
  • Høyde:5.3 m
  • Vingeflate:123.5 m²
  • Vekt uten last:8 984 kg
  • Vekt lastet:17 273 kg
  • Motorer: 4 x Pratt & Whitney R-1690 Hornet, stjernemotorer
  • Ytelse:492 kW
  • Toppfart:300 km/t
  • Rekkevidde:3 088 km
  • Marsjgøyde: 4 788 m
  • Stigeevne:305 m/min

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Donnelley, James E. "The Crash of NC 15376." webstart.com. Retrieved: April 3, 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]