Shirley Chisholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Shirley Chisholm
Shirley Chisholm
Født 30. november 1924
Brooklyn, New York
Død 3. januar 2005 (80 år)
Daytona Beach, Florida
Yrke Førskolelærer
Parti Det demokratiske parti
Kongressrepresentant
19691983
Valgkrets New Yorks 12. distrikt
Forgjenger Edna F. Kelly
Etterfølger Major R. Owens

Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. november 1924 i Brooklyn, død 3. januar 2005 i Daytona Beach) var en amerikansk demokratisk politiker.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Chisholm var av guyansk avstamning, og ble født i Brooklyn i 1924 som datter av et immigrantpar. Hennes far, Charles Christopher St. Hill, var født i daværende Britisk Guyana, mens Shirleys mor var født på Barbados. Da Shirley var 3 år gammel ble hun sendt til mormoren Ruby Seale i Christ Church på Barbados, hvor hun bodde til hun var omtrent 7 år. Chisholm mente senere at tiden hos mormoren var svært viktig, ettersom hun mente den grunnutdannelsen hun fikk etter britisk mønster der var et godt grunnlag for gode lese- og skriveferdigheter.[1] Chisholm tok etterhvert utdannelse ved Brooklyn College og Columbia University, og jobbet som førskolelærer 19461964.

Etter å ha takket avslått renominasjon til Kongressen i 1982, jobbet Chisholm i fire år som foreleser på en høyskole for kvinner, Mount Holyoke College. Hun var også i rampelyset som taler flere ganger. Hun trakk seg tilbake til Florida, hvor hun døde i januar 2005, 80 år gammel.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Chisholm var innvalgt i New Yorks delstatsforsamling 19651968. I 1969 ble hun valgt inn i den nasjonale Kongressen som representant fra New Yorks 12. distrikt. Hun ble da den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Kongressen.

Hun fikk 121 landsmøtedelegaters stemmer i den første avstemningen om hvem som skulle være Det demokratiske partis presidentkandidat ved presidentvalget 1972, men tapte til slutt mot George McGovern. Hun fikk støtte fra blant andre Hubert Humphreys fristilte delegater.[2] Under valgkampen overlevde Chisholm hele tre attentatforsøk.[3]

Chisholm kjempet for økt likestilling, like rettigheter på tvers av hudfarge, minstelønnsordning, økte bevilgninger til eksempelvis sosialtjenester og utdanning (og mindre til forsvar). Chisholm søkte ikke gjenvalg i 1982, og trådte dermed ut av Kongressen i 1983.

I 1993 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1970Unbought and Unbossed. Boston: Houghton Mifflin Harcourt.
  • 1973The Good Fight. New York: HarperCollins Publishers.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Shirley Chisholm (1970). Unbought and Unbossed. Houghton Mifflin Harcourt, Boston.
  2. ^ Paul Delaney (11. juli 1972): «Humphrey Blacks to Vote For Mrs. Chisholm First» – New York Times, s. 1.
  3. ^ Donn Swaby (19. februar 2009): «Shirley Chisholm: A True Revolutionary» – The Huffington Post.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]