Sebastiano Nicotra
| Sebastiano Nicotra | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. aug. 1855[1][2] Giarre[2] | ||
| Død | 21. mai 1929 (73 år) Sant'Alfio | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1878–) | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1929) | ||
Sebastiano Nicotra (født 31. august 1855 i Sant'Alfio di Giarre på Sicilia i Kongedømmet de to sicilier, død 29. mai 1929 samme sted i det forente Italia) var en italiensk katolsk erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati, som var nuntius i Chile, Belgia, Nederland, Luxemburg og Portugal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Salvatore Nicotra og hans hustru Venera, født Rao. Fødestedet Sant'Alfio var den gang en del av kommunen Giarre i provinsen Catania på Sicilia.[3] Han studerte ved Almo Collegio Capranica i Roma, der en av hans studiekamerater var Giacomo della Chiesa, som senere skulle bli pave Benedikt XV.[4] Der tok han doktorgrad i kirkerett.[5]
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet desember 1878, og ble prosekretær fra 1880 til 1885 for monsignore Gerlando Maria Genuardi, den første biskop av Acireale, og samtidig professor i kirkerett på presteseminaret.[6] Han samarbeidet med sentrale legfolk og med monsignore Giuseppe Alessi og fader Alfio Tropea, som i 1885 lanserte publikasjonen La Palestra Cattolica, bispedømmet Acireales offisielle organ.[5]
Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]
Han ble tilknyttet det pavelige diplomati og ble i 1889 sekretær ved det apostoliske nuntiatur i Bruxelles i Belgia[7], under erkebiskop og senere kardinal Giuseppe Francica-Nava de Bondifè. I 1900 ble han forflyttet til nuntiaturet i München i kongeriket Bayern. Året etter kom han til nuntiaturet i Wien i Østerrike-Ungarn.[7]
Erkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]
Den 18. desember 1916 ble han utnevnt til titularerkebiskop av Eraclea di Europa og til nuntius i Santiago de Chile. Pave Benedikt XV bispeviet ham den 6. januar 1917; medkonsekratorer var den pavelige almissemester kurieerkebiskop Giovanni Nasalli Rocca di Corneliano og pavens sakristan kuriebiskop Agostino Zampini.
Han var apostolisk nuntius først i Chile, og så fra 1. oktober 1918 i Belgia og samtidig internuntius i Nederland og Luxembourg. i en seks måneder lang periode i 1920 var Nicotra apostolisk administrator av Eupen–Malmedy–Sankt Vith, et område ved den belgisk-tyske grense der det skulle avholdes folkeavstemning for å kunne bekrefte eller forkaste overføringen til belgisk kontroll. Hans rolle var å være en nøytral utenfotstående. De tysktalende prester i territoriet fortsatte å se hen mot Tyskland for lederskap, men behandlet nuntien med respekt.[8][9]
Til slutt ble han den 30. mai 1923 nuntius i Portugal.
Han trakk seg tilbake til hjemlandet og døde der den 29. mai 1929.
Erkebiskop Nicotra var grandonkel på farssiden til den senere politiker Benedetto Vincenzo Nicotra.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Erkebiskop Sebastiano Nicotra (1855-1929) *1917[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_16760[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.odis.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ Los obispos de Chile, 1561-1978, Editorial Salesiana, 1979, s 138
- ^ La Civiltà Cattolica, 1/ 1917, s 226
- ^ a b «Universalità e cultura nel pensiero di Luigi Sturzo: atti del convegno internazionale di studio», Roma, Istituto Luigi Sturzo, 28, 29, 30 ottobre 1999, = Rubbettino Editore, 2001, s. 164
- ^ Rendiconti e memorie della R. accademia di scienze, lettere ed arti degli Zelanti, Acireale, 1933, Tipografia dell'Etna, a. 108
- ^ a b C. Snider: Gli ultimi anni dell'Ottocento, Neri Pozza Editore, 1981, s. 397
- ^ O'Connell, Vincent (2017). The Annexation of Eupen-Malmedy: Becoming Belgian, 1919–1929. Springer. s. 204–5. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ Stehlin, Stewart A. (2014). Weimar and the Vatican, 1919-1933: German-Vatican Diplomatic Relations in the Interwar Years. Princeton University Press. s. 166. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bnicot.html, lest 4. oktober 2020