Nanna-Suen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nanna-Suen (semittisk: Sin) eller bare Nanna er måneguden i mesopotamisk og sumerisk mytologi og gudeverden. Hovedsetet for dyrkelsen av ham var byene Ur og Harran.

Nanna var guden for månen, født i mørket, blek og kald, gitt et kvinnenavn og kjennes også som Skjebnens herre. Hans far er Enlil, den mektige guden for luften, som voldtok Ninlil og som deretter fødte Nanna.

Nanna er gift med Ningal, far til Shamash (gud for sol og rettferdighet), Ishtar (gudinne for kjærlighet og fruktbarhet), og Ereshkigal (underverdens onde gudinne).

Nanna reiser over himmelen med stjernene og planetene over seg i sin gufa, en liten kano-lik båt vevet sammen av kvist og tjære. Nanna reiste til byen Nippur i sin båt, stoppet ved fem byer underveis, og da han kom til Nippur overrakte han gaver til Enlil og bønnfalt ham om sørge for at hans by Ur ville bli velsignet, framgangsrik og ikke oversvømmet av floden. Han hviler i underverden hver eneste måned og når han er der avgjør han skjebnen til de døde. Da Inanna var fanget i underverden nektet han å gi henne hjelp.

Nanna er en fruktbarhetsgud som er en del av skapelsesberetningen. Nanna bar fram Utu (solen). Enlil gjorde Ki gravid og hun bar fram Enki, gud for vann og visdom, som skapte orden i universet. Enkis søster Nintu skapte mennesket ved å forme ham i leire.

Kulten og tempelet til Nanna lå i den sumeriske byen Ur, nåværende Tell Muqayyir i Irak. Månen var hans symbol. Hans akkadianske motpart het Su'en/Sîn. Hos semittene ble han kjent som guden Sin.

Se også[rediger | rediger kilde]

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]