Tonsåsen sanatorium
| Tonsåsen sanatorium | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Etnedal | ||
| Etablert | 1881 | ||
| Kart | |||
 Tonsåsen sanatorium 60°51′16″N 9°37′32″Ø | |||
Tonsåsen sanatorium var et tuberkulosesanatorium på Tonsåsen i Valdres. Det ble etablert i 1881. Etter at tubekulosebehandlingen opphørte, ble stedet benyttet som kursted.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Området rundt Tonsåsen ble turistsenter da Den bergenske kongevei ble lagt om i 1860–årene. Svein Berg bygget skysstasjonen på Tonsåsen.
I 1870-årene ble skysstasjonen ombygget til sanatorium. Senere kom det butikk (ca. 1900) og sportshotell (1902) (senere under navnet Nystølen)
Skysstasjonen blir ombygget til sanatorium av Arild Huitfelt Siwerts i 1881.[1][2] Siwerts var den første ordføreren i Etnedal.[3] Formålet med Tonsåsen Sanatorium var behandling av tuberkulose. Det kom tuberkulosepasienter fra både Norge, Sverige og Danmark.[4]
I 1913 ble Tonsåsen Sanatorium lagt ut til salg, og legen Wishman, som hadde jobbet der siden 1905, var med i det aksjeselskapet som kjøpte sanatoriet. Dette aksjeselskapet solgte sanatoriet videre i 1922.[3]
Tonsåsen Sanatorium brant ned i 1926. I de to husene som var igjen, ble Tonsåsen Barnesanatorium startet. 1940 brant sanatoriebygningene ned pga. krigshandlinger, bare ett av dem ble bygd opp igjen og Tonsåsen Sanatorium åpnet igjen i 1941.[2]
I 1962 var Tonsåsen Sanatorium eid av Oslo Trygdekasse med plass til 33 pasienter.[5]
Før 2. verdenskrig besto tuberkulosebehandling av kuring som besto av frisk luft, sunn mat og hvile. Men sanatorier som Tonsåsen Sanatorium hadde også utstyr til kaldtvannsbehandling og varme bade.[6] Etter 2. verdenskrig gjorde utviklingen av antibiotika at tuberkulosebehandlingen ble mer effektiv.
På 1980-tallet solgte Oslo Trygdeforening Tonsåsen Sanatorium [7]
Tonsåsen sanatorium i media[rediger | rediger kilde]
I Aftenposten 18. mai 1942 ble det annonsert at Tonsåsen Barnesanatorium var blitt oppkjøpt av Oslo Trygdekasse.
Foto av Tonsåsen sanatorium[rediger | rediger kilde]
Anders Beer Wilse tok mange foto av Tonsåsen Sanatorium
Folk knyttet til Tonsåsen sanatorium[rediger | rediger kilde]
- Arild Huitfeldt Siewers (født 1835, død 1924) Eier av Tonsåsen Sanatorium fra 1881.[8][9]
- Gunnar Siewers (født 1879, død 1955) sønn av Arild Huitfeldt Siewers. Kjemiingeniør. Innehaver av Tonsåsen Turisthotell 1917-23 og Tonsåsen Barnesanatorium 1926-42.
- Johan Elias Schweigaard (født 1845, død 1919) var med til å anlegge Tonsåsen Sanatorium. Han var en av de første som gikk inn for klimatisk behandling av tuberkulose.[10][11]
- I perioden 1887–1896 var Kristian Feyer Andvord (født 17. mai 1855, død 19. mai 1934) overlege på Tonsåsen Sanatorium. Han var en anerkjent tuberkuloseforsker.[12][13][14]
- Jacob Dybvad Sømme (født 1866, død 1923) var overlege på Tonsåsen Sanatorium i 1898.[15]
- I perioden 1905-1922 var Carl Christian Wishman (født 1875, død 1962) lege og administrerende direktør for Tonsåsen Sanatorium. De første to årene bare om sommeren, men etter 1907 på helårsbasis. Han jobbet da under Siewers. (Hans navn kan også staves som Wsichmann).[16][17]
- 1926 var Gustav Adolf Schelven Nannestad lege ved Tonsåsen Barnesanatorium.[18]
Infrastruktur rundt Tonsåsen sanatorium[rediger | rediger kilde]
Siwerts jobbet for å få jernbanen, Valdresbanen, til å passere Tonsåsen og fikk også til i 1902 at Tonsåsen fikk egen stasjon, Tonsåsen stasjon. Dette var Etnedals eneste togstasjon. Tonsåsen stasjon ble nedlagt i 1988.[2] 1. juni 1882 ble det åpnet sommertelegrafstasjon på Tonsåsen Sanatorium. 3 år senere gikk den over til å være helårsstasjon. I 1886 ble Tonsåsen Sanatorium fast telefonstasjon. Det vil si at Valdreslinjen var en telegraf-linje med telefoner i stedet for telegrafapparater.
Etter sanatorietiden[rediger | rediger kilde]
Etter Tonsåsen sanatorium sluttet som tuberkulosesanatorium har Tonsåsen vært brukt som et kursted.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Eriksen, Torunn (1992). Oppland: veiviser til kultur og opplevelser. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8290439598.
- Senterpartiet i Etnedal gjennom 70 år. [Etnedal]: Etnedal senterparti. 1990.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eriksen, Torunn (1992). Oppland: veiviser til kultur og opplevelser. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. s. 149. ISBN 8290439598.
- ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 21. januar 2015.
- ^ a b Senterpartiet i Etnedal gjennom 70 år. [Etnedal]: Etnedal senterparti. 1990. s. 11.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 21. januar 2015.
- ^ Kursteder, rekonvalesenthjem, fysikalske institutter i Norge. Oslo. 1962. s. 57.
- ^ Try, Hans (1979). To kulturer, en stat 1851-1884. Oslo: Cappelen. s. 66. ISBN 8202034434.
- ^ Senterpartiet i Etnedal gjennom 70 år. [Etnedal]: Etnedal senterparti. 1990. s. 17.
- ^ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037100000356
- ^ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052055033657
- ^ Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901-55 med tillegg. Oslo: Teknisk ukeblad. 1961. s. 475.
- ^ http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392050609
- ^ https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0024.html
- ^ http://www.dnms.no/index.php?supp_id=153952&a=5
- ^ https://nbl.snl.no/Kristian_Andvord
- ^ Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1966. s. 454.
- ^ https://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0568.html
- ^ Senterpartiet i Etnedal gjennom 70 år. [Etnedal]: Etnedal senterparti. 1990. s. 14.
- ^ Kobro, I. (1938). Norges læger: 1926-1936. Oslo: Aschehoug. 624
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tonsåsen Sanatorium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
