Rundtårnkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kirken i Bruisyard i Suffolk

En rundtårnkirke er en type kirkebygg som nesten utelukkende finnes i England. Langt de fleste finnes i East Anglia: Av 185 bevarte rundtårnkirker er 124 i Norfolk, 38 i Suffolk, seks i Essex, tre i Sussex, to i Cambridgeshire og to i Berkshire.

Det finnes spor etter omkring tyve rundtårnkirker i Tyskland, av lignende konstruksjon som de i East Anglia. Andre land som har eller har hatt minst en rundtårnkirke er Andorra, Danmark, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Sverige, Sør-Afrika og Tsjekkia.

Bygningstypen er av saksisk opphav, og kjennetegnes slik navnet antyder av et rundt tårn. I enkelte tilfeller er det klart at kirken opprinnelig kun bestod av tårnet, mens skipet er lagt til senere. Det er foreslått flere mulige forklaringer på bygningstypen:

  • Kirkene opptrer særlig i områder hvor flint er det lettest tilgjengelige materialet. Ettersom det er vanskelig å få pene, rette hjørner med dette materialet var det enklere å bygge runde tårn med tykke vegger.
  • De finnes i områder hvor det ofte var militære raid på den tiden hvor de ble bygget, spesielt vikingraid. Tårnene ble opprinnelig reist som defensive byggverk, og ble først senere brukt som kirker, eller tårnene ble reist sammen med eksisterende kirker.
  • I 937 dekreterte Adalstein av England at hver thegn skulle ha et klokketårn på sin eiendom, og man begynte å bygge slike tårn i forbindelse med eksisterende kirker.

Det finnes også en rekke andre forklaringer som har hatt mindre gjennomslagskraft, blant annet referanser til gamle steinsirkler og rester av brønner.

Kirketypen må ikke forveksles med de lignende keltiske rundtårnene som finnes i Irland og Skottland, eller med kirker med rund grunnplan.