Rongelap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 11°20′00″N 167°27′00″Ø

Marshalløyene, Rongelap i midten

Rongelap, Ronglap eller Rongelapatollen (Marshallesisk RoÏlap) er en atoll blant Ralik-kjeden i nordre Stillehavet, og tilhører Marshalløyene.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Rongelap ligger ca. 650 km nordvest for hovedøyen Majuro.

Atollen er en korallatoll og har et totalt areal på ca. 1012,2 km² med en landmasse på ca. 7,95 km² og en lagune på ca. 1004,32 km².[1] Atollen er den nest største i Marshalløyene og består av ca 61 øyer, og den høyeste toppen er på kun 11 moh..[2] De største øyene er:

  • Rongelap, hovedøyen, i den sørlige delen
  • Arbar, i den sørlige delen
  • Enlaetok, i den sentrale delen
  • Kabelle, i den nordlige delen
  • Lomullal, i den nordlige delen
  • Mellu, i den sentrale delen
  • Naen, i den nordlige delen
  • Tufa, i den sørlige delen

Folketellingen i 2011 viste at Rongelap hadde en befolkning på 11 40879.[3]

Forvaltningsmessig utgjør atollen en egen kommune. Øyens flyplass, Rongelap Airport (IATA-kode «RNP») har kapasitet for lokale fly.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesere siden ca 1000 f.Kr., og noen øyer ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen Alonso de Salazar.

Rongelap ble oppdaget den 3. september 1767 av den britiske kapteinen Samuel Wallis og ble besøkt den 7. oktober 1825 av den russiske oppdagelsesreisende Otto von Kotzebue.[4] Øyene havnet senere under spansk suverenitet.

Neuguinea-Compagnie, et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea.[5]

Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske stillehavsmandatet — over området av Folkeforbundet etter Versaillestraktaten i 1919.

Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk kontroll. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til Trust Territory of the Pacific Islands av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979.

Den 1. mars 1954 ble Rongelap, Ailinginae, Rongrik og Utirik rammet av et radioaktivt nedfall etter en prøvesprengningBikiniatollen, ca 165 km mot nordvest, og befolkningen ble evakuert til Kwajaleinatollen. I februar 1957 returnerte befolkningen til der de bodde, til en ny evakuering begynte i 1985, denne gangen til Mejattøyen i Kwajaleinatollen.

I september 1996 ble en avtale med US Department of the Interior (USAs innenriksdepartement), som lovte 45 millioner USD i støtte til innsatser for å muliggjøre en tilbakeflytting av befolkningen til Rongelap.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marshall Islands Atoll Information - Ronglap Atoll (engelsk). Besøkt 14. november 2009.
  2. ^ Marshall Islands (engelsk). Besøkt 14. november 2009.
  3. ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 15.
  4. ^ Dirk H.R. Spennemann. Ships visiting the Marshall Islands (until 1885) - Rongelap Atoll (engelsk). Besøkt 14. november 2009.
  5. ^ Marshall Islands (engelsk). Besøkt 14. november 2009.
  6. ^ Rongelap Atoll, Marshall Island - History Overview (engelsk). Besøkt 14. november 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]