Hensynssone bevaring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hensynssone bevaring er en bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å verne objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi. Fredning etter kulturminneloven blir som regel brukt for å sikre kulturminner av vesentlig nasjonal verdi.

Overordnede bestemmelser om bevaring i kommunenes arealplanlegging kan vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd boktav c) og § 11-9 nummer 7. Bestemmelser om hensynssone bevaring i reguleringsplaner kan vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nummer 5 og § 12-7 nummer 6.

Til forskjell fra tidligere reguleringer til spesialområde bevaring som var begrenset til verneverdige bygningers eksteriør, kan man med bestemmelsene knyttet til hensynssone bevaring også regulere interiør og materialbruk.

Kommunenes mulighet til å regulere kulturminner til bevaring kom først med Bygningsloven av 18 juni 1965 nr. 7. I 1967 kom Stortingsmelding nr. 87. (1966–67) som var den første stortingsmeldingen som slo fast at kulturminner skal vurderes som en del av arealplanleggingen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]