Repetervåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk soldat avfyrer en M4A1 selvladende repeterrifle

Repetervåpen er en type skytevåpen med magasin, hvor det kan avfyres flere skudd etter hverandre uten å fylle ny ammunisjon i våpnet. Motsatsen til repetervåpen er enkeltskuddsvåpen, der skudd lades enkeltvis gjennom mekanismen (bakladere) eller via munningen (forladere). Skytevåpen med flere løp, slik som haglegevær vanligvis har, er heller ikke repetervåpen. Vanligvis brukes begrepet om våpen der lading av nytt skudd skjer med et enkelt håndgrep, men selvladere, der energien i skuddet brukes til å lade om er også repetervåpen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Repetervåpen ble utviklet på midten av 1800-tallet.[1] De første praktiske repetermekanismene var revolvermekanismer, der en tønne med en serie kamre fungerte som magasin. Siden hvert enkelt kammer var ladet med et enkelt skudd som ikke ble skiftet ut mellom to skudd, står revolverne i grenselandet mellom våpen med flere løp, og de virkelige repetervåpnene.

Virkelige repetervåpen ble først praktiske ved innføringen av patroner på 1860-tallet. Disse ble først og fremst benyttet i geværer, med en rekke forskjellige repetermekanismer, slik som boltmekanisme, bøylemekanisme og pumpemekanisme. Først på 1890-tallet kom halv- og helautomatiske skytevåpen, der rekylen eller kruttgassen fra avfyring av våpenet drev mekanismen uten av skytteren trengte å ta ladegrep. Manuelle repetervåpen fortsatte likevel å være populære, særlig til sivilt bruk.

Manuelle mekanismer[rediger | rediger kilde]

Revolver[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: revolver

Colt Navy revolver, modell 1851

Revolvermekanismen her et enkelt løp og en tønne roterte for å føre frem et ladd kammer bak løpet. Dette var den første repetermekanismen som ble tatt i bred bruk. Selv om noen riflevåpen benyttet denne mekanismen, ble den først og fremst benyttet i pistoler.

De første revolverne var munnladere, der krutt og kule fylt i hvert kammer i tønna, og en tennhette på en nippel bak hvert kammer. Moderne revolvere bruker patroner som lades i kamrene, men fungerer ellers på samme måte. Når hanen spennes (enten separat eller via avtrekkeren) vris tønnen slik at et nytt kammer kommer mellom avfyringsmekanismen og løpet.

Boltmekanisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: boltrifle

Mosin-Nagant M91/30, en av verdens mest produserte boltrifler

En boltrifle har et sluttstykke som føres frem og forsegler kammeret. Sluttstykket har også avfyringsmekanismen som en integrert del, vanligvis en slagstift. Sluttstykket holdes på plass av låseklakker som føres ned i utfreste spor i glidekassen. Ved å løfte en ladearm kommer låseklakkene ut av sporet og sluttstykket kan føres tilbake. En ejektor tar tak i en eventuell patronen i kammeret og trekker patronen tilbake sammen med bolten, og kaster patronen ut av boltsporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret og låses på plass, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av bolten klargjør også slagstiften for nytt anslag. Boltmekanismer brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også pistoler med boltmekanismer. Det fins tre velkjente boltmekanismer som til dags dato benyttes i moderne våpen: Mauser-mekanismen, Lee-Enfield og Mosin-Nagant. Av disse er nok Mausers mekanisme den mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som Norske Krag-Jørgensen, Kanadiske Ross rifle og Sveitsiske Schmidt-Rubin.

Bøylemekanisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: bøylerifle

Marlin 1894 bøylerifle

En bøylerifle lades ved at et bøyleformet håndtak ved kolben til våpenet føres ned og fremover. De fleste bøyelrifler har et rørmagasin liggende under løpet. Bevegelsen av bøylen senker en heis ned til bakkanten av magasinet. Her dytter en fjær et skudd inn i heisen. Når bøylen føres tilbake bringer heisen patronen opp til kammeret, fører sluttstykket fram og låser det. Samtidig spennes en kort bolt eller hane tilbake og klargjør avfyringsmekanismen. Etter avfyring føres bøylen ned og fremover igjen, og hylsen trekkes ut fra kammeret og kastes ut, samtidig som heisen igjen henter neste patron.

Kjente bøylerifler er Henry Modell 1860 og Winchester Modell 1873.

Pumpemekanisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: pumpemekanisme

Winchester modell 1912, en velkjent pumpehagle

Pumpemekanismen ble først og fremst benyttet på haglevåpen, men det fins et eksempel på en pumpeladet rifle, Remington Modell 7600 serien. Magasinet er oftest et rør som ligger parallelt på undersiden av løpet. I en pumpemekanisme er vanligvis forskjeftet en del av mekanismen, og våpenet lades ved å føre forskjeftet bakover og deretter frem igjen. Når skjeftet trekkes tilbake, kastes forrige tomme patron ut ved hjelp av en ejektor. Neste patron presses bakover av en fjær, og løftes opp og inn i kammeret når forskjeftet føres fremover igjen. Denne pumpebevegelsen spenner også tennstempelet.

Kilemekanisme (Fallblokk)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: kilemekanisme

Krag-Petersson rifle med kilemekanisme

Selv om de aller fleste våpen med kilemekanisme er enkeltskuddsvåpen, benyttet noen tidlige repetergevær denne mekanismen, for eksempel norske Krag-Petersson og den amerikanske Spencer rifle. I en kilemekanisme forsegles kammeret av en blokk som føres på plass bak kammeret etter at patronen har blitt ført inn. Ved avfyring trekkes kilen unna og patronen blir kastet ut av ejektorer. Siden denne mekanismen forsegler kammeret med en stålblokk, er denne konstruksjonen meget kraftig, og kan benyttes med store kalibre og høye ladninger. Konstruksjonens styrke gjorde at mekanismens hovedsakelig ble benyttet i kanoner.

Automatiske mekanismer[rediger | rediger kilde]

Med en automatisk lademekanisme kreves ingen manuell handling av brukeren for å lade neste skudd til kammeret eller for å spenne hanen eller tennstempelet. Det er viktig å bemerke forskjellen mellom et helautomatisk våpen og en helautomatisk lademekanisme. Selv om et våpen er i stand til å lade neste skudd automatisk, kan ikke våpenet nødvendigvis avfyres helautomatisk.

Blowback[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Blowback

Stengun, en meget enkel blowbackdrevet maskinpistol.

Blowback mekanismer har en såkalt «løs bolt», hvor sluttstykket ikke låses mot kammeret. Kammeret holdes forseglet bare ved hjelp av sluttstykkets vekt. Rekylen og trykket fra skuddgassene presser sluttstykket tilbake når skuddet avfyres. På sin vei bakover i glidekassa presser sluttstykket sammen en spiralfjær, som så skyver sluttstykket tilbake igjen. Siden fjæra og vekten av sluttstykket er det eneste som holder kammeret lukket under avfyring, er det begrenset hvor kraftig ammunisjon som kan brukes. Vanligvis brukes blowback mekanismer bare til våpen som skyter pistolammunisjon, slik som automatpistoler og maskinpistoler. Kraftigere patroner vil åpne kammeret så tidlig at det vil være farlig for skytteren, eller kreve et så tungt sluttstykke at våpnet ville blitt uhåndterlig.

Blow forward[rediger | rediger kilde]

Gassdreven[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gassmekanisme

AK-47, trolig verdens vanligste millitærvåpen, er gassdrevet

I et våpen med gassdrevet mekanisme blir en del av avgassene som driver prosjektilet ut av løpet tappet av og avledet for å drive et stempel. Stempel og stempelstag finnes oftest i et eget rør over eller under selve løpet. Stempelet virker normalt gjennom et stag som skyver til side låseklakkene som holder sluttstykket på plass og skyver selve sluttstykket bakover. Sluttstykket trekker med seg og kaster ut den avfyrte patronen, og lader neste skudd ved hjelp av en fjærmekanisme. De fleste moderne halv- og helautomatiske rifler benytter mekanismer av denne typen, de best kjente er trolig AK-47 og M-16.

Rekyl[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rekylmekanisme

AG-3 er rekyldrevet

Med en rekylmekanisme er kammer og sluttstykke låst sammen når skuddet avfyres. Rekylen fra skuddet beveger de sammenføyde delene, vanligvis i en glidekasse på geværer eller sleide på pistoler, og kammer og sluttstykke beveger seg først fra hverandre når sleiden har blitt drevet helt tilbake. En fjær driver løpet og kammeret fremover igjen, mens sluttstykket holdes tilbake. Den brukte patronen kastes ut, og en ny patron løftes. Kammeret og sluttstykket føres til slutt sammen av en rekylfjær som igjen låser kammer og sluttstykke, med neste patron ladd i kammeret. Denne konstruksjonen er sterkere enn blowback mekanismen, og kan dermed håndtere større kaliber.

Gatling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gatlingvåpen

En gatlinggun, modell 1876

En gatlingmekanisme er strengt talt ikke en automatisk mekanisme. Den benytter ikke energien fra patronen, men mekanisk energi fra en sveiv for å lade en rekke løp montert i en sylinder. Mens sveiven blir brukt dreies løpene rundt, og patroner mates, vanligvis bare ved hjelp av gravitasjon, ned i et spor og føres inn i løpets kammer. Løpet avfyres, og mens det dreies rundt etter avfyring blir den brukte patronen kastet ut, og løpet er igjen klart til å lades.

Gatlingmekansmen var den første praktiske formen for mitraljøse. Senere maskingevær og maskinkanoner bruker for det meste rekyl- eller gassdrevne mekanismer som beskrevet over.

Kjedemekanisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kjedemekanisme

En Bofors maskinkanon montert på et skip. Kanonen bruker kjedemekanisme for å lade.

I en kjedemekanisme hentes energien fra en ekstern kilde, slik som en elektrisk motor, istedet for avgasser eller rekylkraft. Et kjede beveger seg i et firkantet mønster rundt fire tannhjul, og er koblet direkte til boltbæreren. (Derav det engelske navnet Chain gun) Denne beveges frem og tilbake for å lade, avfyre, trekke ut og kaste patroner. Til forskjellen fra en gatling gun har et kjededrevet maskingevær kun et løp. De fleste våpenene som benytter denne mekanismen er kanoner som avfyrer 20mm kaliber eller større, men det fins også maskingevær slik som HK EX-34 (Montert koaksialt med kanontårnet på Britiske Challenger 2) som avfyrer mindre kaliber (7.62). [2] Siden hastigheten på kjedet bestemmer hvor raskt våpenet lades og avfyres, kan kjedevåpen i prinsippet avfyres i variabel hastighet, fra enkeltskudd og helt opp til det som bedømmes trygt for modellen, ofte flere hundre skudd i minuttet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dean Boorman (2002). The History of Smith & Wesson Firearms, s. 16-17. The Lyons Press. ISBN 1-58574-721-1.
  2. ^ Army Guide. EX-34 Machine Gun. Besøkt 31. mai 2012.