Rettskappe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En britisk barrister (advokat) iført pudderparykk, svart rettskappe og bladkrage.

Rettskappe er en del av arbeidsantrekket under rettsmøter i Norge, fastsatt som forskrift med hjemmel i domstolloven § 142.[1] Rettskappe er et fellesbegrep for kapper som benyttes av aktørene i retten, både dommere, rettens personale for øvrig, advokater, aktor og andre representanter fra påtalemyndigheten.

Det finnes forskjellige regler for rettskapper i ulike land og ulike rettsinstanser.

Bruk av rettskapper i norske rettssaler[rediger | rediger kilde]

Høyesterett[rediger | rediger kilde]

Dommere, prosessfullmektiger som er advokat, aktorer, forsvarere og protokollsekretærer skal bruke rettskapper under ankeforhandling for Høyesterett.

Lagmannsrettene[rediger | rediger kilde]

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under ankeforhandling for lagmannsretten i fast innredete rettssaler. I tillegg finnes det unntak hvor rettens leder kan bestemme at man likevel ikke skal bruke rettskappe, og unntak hvor både protokollførere og rettsbetjenter må bruke rettskappe.

Tingrettene[rediger | rediger kilde]

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under hovedforhandling i fast innredete rettssaler. Det samme gjelder under hovedforhandling i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner, hvor hovedforhandlingen gjennomføres et annet sted enn i fast innredet rettssal. Aktorer kan velge om de vil bruke rettskappe eller uniform i tingretten.

Vigsler[rediger | rediger kilde]

Ved vigsler skal notarius publicus som hovedregel bruke rettskappe.

Utforming av norske rettskapper[rediger | rediger kilde]

Generelt[rediger | rediger kilde]

Rettskapper er utformet av sort ullstoff med vide ermer, og rekker til midt på leggen. Rundt halsen er det en brem som er en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken, og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Det er også en brem nederst på ermene som skal være 9 cm bred.

Dommere[rediger | rediger kilde]

Dommere i Høyesterett har en brem av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett har brem i sort fløyel.

Advokater[rediger | rediger kilde]

Advokater og aktorer har brem i sort silke. Riksadvokaten har brem i sort fløyel.

Protokollførere[rediger | rediger kilde]

Protokollførere har en smal krave uten brem.

Andre[rediger | rediger kilde]

Det ansees som straffbart etter straffeloven § 328 å bære rettskappe uten selv å ha en posisjon som tillater dette.[2]

Historie i Norge[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1889 hadde man regler for bruk av kapper ved domstolene.

Sitat De ved Lagmandsretterne omfatte Embedsmænd skal under retsmøderne bære en embedsdragt bestående av en kappe overensstemmende med hosføiet tegning. Kappen bør ha en vidde på ca. 3/ ½ meter, og forfærdiges av sort ulltøy. For Riksadvokaten, dommerne og statsadvokaten anbringes rundt halsen som en flatt liggende krave en 15 cm bred brem, der forfattes i 10 cm. Rundt de vide, åpne ermers nederste kant anbringes en brem av 8 cm bredde. Krave og brem på kappen for Riksadvokaten og dommerne er av sort fløyel, for statsadvokaten av sort silke. Sitat
– Kongelig resolusjon 1889

Fra 1925 til 1937 kom det ytterligere syv kongelige resolusjoner om kappebruk. Det ble bestemt at advokater skulle bære rettskapper når de møtte i Høyesterett eller i lagmannsretten som forsvarer. Det ble også bestemt at bydommere skulle bære dommerkapper, mens herredsdommere kunne bære dommerkapper i hovedforhandlinger.

Til tross for disse resolusjonene var det likevel variasjoner fra sted til sted basert på lokal sedvane. Derfor innførte Oslo byrett "kappetvang" i 1967, noe som førte til at skredderiet Theodor Stabell & co sendte ut rundskriv til advokater i og utenfor Oslo om at de solgte advokatkapper. Firmaet ble i 1974 overtatt av Edvins klær, men beholdt salget av advokatkapper.

Selv om mange klaget på at kappene for advokater var lite hensiktsmessige, ble det ikke noen endringer i reglene uten videre. I 1980 var det et leserinnlegg i Advokatbladet hvor problemet ble tatt opp. Det ble pekt på at de daværende bestemmelser ikke fastsatte kappeplikt for advokater ved hovedforhandling for herreds- og byrettene. Et annet problem som ble påpekt var romforholdene. Siden det ikke var egne omkledningsrom måtte advokatene skifte inne i rettssalen med partene til stede, noe som ble vurdert som upassende.

I 1983 utarbeidet Justisdepartementet et forslag til regler for bruk av rettskapper og sendte det på høring. Den 23. juni 1995 ble det ved kongelig resolusjon fastsatt en landsdekkende forskrift om "Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen".[3] Forskriften er gitt med hjemmel i domstollovens paragraf 142. Forskriften inneholder detaljerte regler om kappebruken for de enkelte rettene. Reglene om kappenes utforming og utseende ble tilføyd i 2009.

Bruk av rettskapper i andre land[rediger | rediger kilde]

Både bruken av rettskappe og utformingen av disse, varierer fra land til land. I enkelte land brukes også parykk, for eksempel pudderparykk. Parykk brukes ikke i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]