Bladkrage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den franske adelsmannen, akademimedlemmet og ministeren Marc-René de Voyer de Paulmy d'Argenson (1652–1721) iført moteriktig og standsmessig bladkrage og stor allongeparykk.
Den svenske vekkelsespresten Lars Levi Læstadius (1800–1861) iført bladkrage, et plagg som lenge ble brukt som prestekrave i katolske land og Sverige.
Den amerikanske presidenten Barack Obama signerer gjesteboka i det kanadiske parlamentet 2009. Sammen med statsministeren Stephen Harper står funksjonærer iført tradisjonelle bladkrager.

Bladkrage eller bladkrave, også kalt rabatt, er en type stor, glatt krage av tynt, oftest hvitt lerretsstoff som var på moten i Europa på 1600-tallet. Betegnelsen brukes ofte spesielt om en videreutviklet versjon av denne kragetypen i form av en halskledning med et knyttebånd og to rektangulære fliker som henger ned foran. Bladkrager har siden da blitt båret som embetsplagg av prester og jurister i flere land.

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Rembrandt portrettert av landsmannen Hendrick Martensz 1647. Slike bladkrager ble også båret av engelske puritanere i Amerika. Kragetypen utviklet seg seinere til preste- og dommerkrage med to fliker foran. Hattetypen på bildet kom tilbake til Euroa sist på 1700-tallet, erstattet trekanthattene og utviklet seg til flosshatt.

Bladkrager oppstod i den europeiske mannsdrakten som en enklere variant av de store kniplingskragene. Bladkrage som løs snipp eller halstørkle med to stive fliker kom omkring 1700. Denne kragetypen har fra da av blitt båret som del av embetsdrakten for akademikere i flere land. Det gjelder blant andre katolske prester og biskoper samt jurister og dommere i Storbritannia og Frankrike. Også svenske prester bar bladkrage fram til 1950-tallet.

Bladkrage kalles tidvis også rabatt, et ord som betyr «nedbrettet krage». Betegnelsen brukes i drakthistorien likevel oftest om jakkeslagene på europeiske uniformsfrakker på 1700- og 1800-tallet. Disse slagene hadde som regel en rad knapper og en annen farge enn hovedfargen på plagget ellers.

Andre prestekrager[rediger | rediger kilde]

Mens bladkrage ble prestekrage i mange europeiske land, ble det i 1629 forbudt for danske prester å bære bladkrage ved kirkelige handlinger. Den tradisjonelle prestekragen i Danmark og Norge var isteden hvit pipekrage. Det er en sirkelrund krage der stoffet er kraftig foldet, stivet og samlet til en bred halsring av rørformede piper. Pipekrager i ulike varianter var opprinnelig moteplagg for kvinner og menn i den europeiske overklassen på 1500-tallet.

Bladkrage som geistlig draktelement er i dag mange steder erstattet av en enkel ståkrage eller løs halsring laget av hvitt, stivt materiale. Den bæres til svart, fotsid prestekjole (soutane) eller til svart skjorte, da i form av en firkantet, hvit «kragelapp» (egentlig en del av en hvit halsring) i halsgropa mellom vanlige nedbrettede skjortekrager. Slike krager blir på engelsk clerical collar og på tysk kalt Kollar (begge ord dannet av det latinske collare som betyr «halsbånd») og er vanlig blant romersk-katolske og anglikanske prester.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Pipekrage, stivet, rund motekrage på 1500-tallet som siden ble prestekrage i Norge
  • Kniplingskrage
  • Kalvekryss, plissert kniplingskrage eller rysjer på skjortebrystet i herremoten på 1600- og 1700-tallet
  • Amikt, firkantet linklede brukt som liturgisk halsduk


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til