Hjemmel
Hjemmel kommer fra norrønt «heimild» og kommer av «heimr» som betyr hjem. Hjemmel angir at noe tilhører, hører hjemme i, noe[1]. Heimel betyr det samme som hjemmel og kan brukes både på bokmål og nynorsk[2]. Ordet hjemmel brukes om juridiske sammenhenger og kan brukes i tre betydninger.
Hjemmel kan for det første brukes i tingsretten om et rettslig grunnlag for en tinglig rettighet. Det kalles grunnbokshjemmel. For det andre brukes hjemmel generelt om en kilde til en påstand i rettslig sammenheng. For det tredje brukes hjemmel i jussen om at en bestemmelse har hjemmel i en rettskilde. Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I forvaltningsretten kalles dette legalitetsprinsippet.
Innhold |
[rediger] Grunnbokshjemmel
Rettigheter som eier, leietager, panthaver eller lignende føres inn i Grunnboken og kalles grunnbokshjemmel. Grunnboken er i denne sammenhengen navnet på et register over alle tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom.
[rediger] Kilde eller bevis for påstand
Eksempler på denne bruken av ordet er: «et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren»[3] og «eit gammalt diplom var viktigaste heimelen hans»[4].
[rediger] Hjemmel i lov eller annen rettskilde
Uttrykket «hjemmel i lov» er mye brukt i forvaltningsretten og henviser til at forvaltningen når den gjør vedtak må kunne føre grunnlaget for vedtaket tilbake til en lov. Forvaltningsretten har to typer vedtak; enten forskrift, som gjelder en ubestemt krets av personer eller enkeltvedtak som gjelder en eller flere enkeltpersoner. Er vedtaket en forskrift må forskriften ha hjemmel i en lov. Forvaltningen må ha tillatelse i en lov til å lage en forskrift. Fins grunnlaget for vedtaket i et rundskriv kan rundskrivet ha hjemmel i en forskrift som har hjemmel i en lov. Selv om regelen som brukes i et vedtak ikke behøver å stå i en lov må grunnlaget for regelen kunne føres tilbake til en lov. Både forskrift og enkeltvedtak må ha hjemmel i lov. Dette kalles legalitetsprinsippet. Legalitetsprinsippet er nærmere behandlet i egen artikkel.
Utenfor forvaltningsretten kan en regel ha hjemmel i andre rettskilder som for eksempel en rettsavgjørelse. Høyesteretts praksis gir for eksempel hjemmel for å avende gjeldsbrevloven på pengekrav som ikke kommer til uttrykk i gjeldsbrev. Hjemmelen her er i en Høyesterettsdom fra 1957[5].
[rediger] Referanser
- Bokmålsordboka og Nynorskorboka på nett [[1]]
- Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN: 978-82-573-2104-8
[rediger] Kilder
- ^ Bokmålsårdboka om hjemmel: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hjemmel&begge=+&ordbok=begge
- ^ Bokmåls og Nynorskordboka om heimel: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
- ^ Eksemplet er hentet fra Bokmålsordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
- ^ Eksemplet er hentet fra Nynorskordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=heimel&begge=+&ordbok=begge
- ^ Publisert i Norsk rettstidende: «Sirkusteltdommen», Rt. 1957 side 778.
