Rennell
Rennell (Mu Nggava på polynesisk) er ei øy i staten Salomonøyene i Stillehavet. Det er den største øya i provinsen Rennell og Bellona. Øya er om lag 86 km lang og 15 km brei. Det er den største korall-atollen i verden.
Tross størrelsen (i norsk målestokk: mindre enn Senja, større enn Langøya) har Rennell alltid hatt nokså få innbyggere, noe som skyldes dårlige muligheter for å dyrke jorda og lite tilgang på ferskvann. På grunn av høye rev (120-150 meter) som omgir øya, er også havfiskemulighetene begrensa. For tida bor det rundt 1500 mennesker på øya, men tallet synker på grunn av flytting til hovedstaden Honiara og til plantasjer på Russel-øyene.
Den østlige delen domineres av brakkvannssjøen Te Nggano (også kalt Teganosjøen), som tidligere var atollens lagune. Den er den største sjøen på øyene i Oseania, ca. 155 km². (Til sammenlikning: Randsfjorden og Tyrifjorden er begge ca. 139 km².) Sjøen inneholder mange småøyer av kalkstein.
Den vestlige delen er dekt av åser av varierende høyde. Øya har ingen elver. Vannet i Teganosjøen brukes til vasking og koking. Ellers samles drikkevann fra kilder og samletanker for regnvann.
Provinshovedstaden Tigoa ligger på Rennell.
Klima[rediger | rediger kilde]
Rennell har et typisk tropisk klima med stabilt høy fuktighet og temperatur (22-32 grader C). Årlig nedbør ligger på 3000-4000 millimeter. Det er normalt tørketid fra mai til juni-august. Øya ligger i beltet for tropiske sykloner og treffes relativt hyppig av slike.
Historie[rediger | rediger kilde]
Det er funnet spor etter bosettinger så langt tilbake som mellom 2000 og 1600 før vår tidsregning. Dagens innbyggere regner seg å være etterkommere etter folk som kom fra Wallis- og Futuna-øyene rundt år 1400 e.Kr. Europeere skal først ha kommet til Rennell og naboøya Bellona i 1793. Det har imidlertid aldri vært tale om noen fast europeisk bosetting på øya.
Under andre verdenskrig brukte USA Teganosjøen som base for Catalina sjøfly. Etter krigen blei åtte fly senka i sjøen. Lokalbefolkninga prøvde med store anstrengelser og i hovedsak ved handkraft å redde motorene til bruk som generatorer, men lyktes ikke. De kom likevel så langt at enkelte propellblad den dag i dag stikker opp av sjøen.
«Rennell» er det engelske navnet på det samoanske språket som snakkes på øya.
Jordbruk og fiske[rediger | rediger kilde]
Jordsmonn og klima gjør dyrehold på Rennell vanskelig. Det er også små muligheter for jordbruk i større skala. Det dyrkes imidlertid en del rotfrukter (kumara, taro, pana), kål, papaya og kokosnøtter, både til eget konsum og salg. Det er vanlig å dyrke et område i ni måneder, for så å la jorda ligge brakk i rundt fire år.
Det jaktes på flere fuglearter til mat. Videre er musling, skilpadder og hai vanlig føde i de fleste landsbyene. Noen steder fanges også kreps, delfin og blekksprut, og en høster tang. Deler av befolkninga er adventister, og dette begrenser hvilke sjødyr de kan spise.
I 1957 satte myndighetene ut fiskearten Tilapia mozambica i Teganosjøen. Den ser ut til å trives godt i brakkvannet, og den har blitt en viktig proteinkilde for innbyggerne rundt sjøen.
Til tross for at vestdelen av øya er kledd med regnskog, er det ingen kommersiell skogdrift på Rennell. Innbyggerne henter imidlertid ut tømmer og brensel til eget bruk, samt råvarer til f.eks båtbygging, handverk og medisin.
Verdensarvsted[rediger | rediger kilde]
Den østlige tredjedelen av øya blei i 1998 tatt inn på Unescos liste over verdensarvsteder. Området er på rundt 370 km² pluss havet ut til 3 nautiske mil fra land. Teganosjøen er inkludert i området.
I begrunnelsen fra Unesco heter det at Øst-Rennell er et springbrett for artenes utvikling og vandring i det vestlige stillehavsområdet og et svært sentralt sted for studier i øyers bio-geografi.